Notes: Geneastory

You are currently anonymous

Notes

Matches 8,291 to 8,300 of 23,616

Notes

Linked to

8291

He is I5846 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han skal ha vært gift 4 ganger. 2.gang med Gunhild Bendiktsdatter Hålien, 3.gang med enken Sebjørg Gudbrandsdatter Høyne og 4.gang med Guri T Alstad. I siste ekteskap hadde han sønnen Nils. I første ekteskap hadde han også datteren Anne som var gift med Gudbrand G Melby i ØS

Den 10.7.1688 førte Øystein vitner i retten i Slidre, om at han i nødverge drepte Ole Tilde (Ola Tildei eller Tildemsviken). På Tinget 31.8.1688 ble det bevist at Ola hadde overfalt Øystein, som var blodig og fikk 4 sår, før Ola kom til skade. Retten fant at Øystein måtte forsvare sitt liv, og derfor skulle ha fred. Han måtte likevel betale 20 rd til Olas arvinger.

Den siste kona hans, Guri, giftet seg igjen i 1732 med Johannes Jøgerson Melby, og han stevnet samme året han giftet seg, stesønnen Torstein (fra første ekteskapet til Øystein) for en del av de 60 rd Torstein skulle ha fått av faren for åseteretten til Helle. Han mente at stemoren Guri skulle ha halvparten og stesønnen Nils skulle ha 15 rd.

Da Øystein giftet seg med Sebjørg, ble han også bruker av endel av Melby. I 1721 reiste Gudbrand J Dale odelssak mot Øystein om Melby. Øystein hevdet at det var "kjøpegods" og ikke odelsgod, og retten ga ham medhold og avviste kravet fra Gudbrand, fordi Øystein hadde brukt Melby i 20 år, uten at noen hadde anket den saken.

Høsten 1728 ble Øystein stevnet igjen, denne gangen av svigersønnen Gunnar Melby. Guri (kona til Øystein) møtte i retten og sa at mannen hennes var død. Skriveren spurte hvordan Gudbrand kunne finne på å stevne en død mann? Han sa han hadde skrevet stevningen på en tid hvor Øystein hadde sett frisk og sterk ut, men hadde ventet med å få den forkynt. Saken ble avvist.

HELLE, Øystein Nilson (I2213)

8292

He is I5967 in Jim’s VS.

It’s not clear whether this Knut Olsen is the one described on p. 385 and p. 224 of Vang C. Alea Beito opts for the former, at least with respect to the children with Sigri Beito and Knut O. being the son of Ola Knutsen Grovi and Guri Olsdatter Helle. However, Alea also includes the p. 224 information in her Beito Family Tree with Knud marrying Marit Knudsdatter Beito. The two versions of Knut are incompatible, The bygdebok on p. 224 appears to be confused too.

HELLE, Knut Olsen (I23846)

8293

He is I6 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var meget god til å synge. Han "hullet" til dans for ungdommen når de ikke hadde spillemann. Salmedikteren og folkevisesamleren Lindemann, var innom ham for å skrive ned folketoner, men da åpnet han ikke munnen. Da Lindemann var gått satte han i å synge for full hals! Av ham lærte far sangen "Alla mina geita". Han drev med mye hester og kjøpte og solgte hester stadig vekk. Gården hadde mange flere hester enn det var bruk for. Ha n kjørte lass til Lærdal og Oslo, noe som var en rett gården hadde.

Han var en dyktig arbeider, og ved siden av hesteavl og salg arbeidet han mye med glad i stein, og slet på mange steiner som han brukte til bygging. Bl.a. er det en stor stein i våningshuset i Bøe som er brukt til gulvås, den har han kjørt med hes t og slede fra Helin. Den store ovnshella i vår hytte på Tango, er det også han som har dratt dit. Nils var ung da han ga fra seg Bøe 41/2, han beholdt derfor mye for seg selv, og det førte til at vi fikk hytta på Tango. Først leide de det nedlagte selet i Ellingbøjordet, (Sporastøyl-hytta er bygd på tomtene etter det). Men kyrne til Bøe 41/ 2 fulgte med ned dit, fordi de kjente bestemor best, dermed ble Ragndi sint og nektet bestemør å ta sin del av bølingen ned til Ellingbøjordet. Da bestemor ikke orket å bære melken fra sine kyr ned fra øvre Tangadn, kom far og onkel Nils (NIL S N BØE f. 23.jul.1881) på at de skulle kjøpe en gammel stue i bygda og sette den opp på Tango. Far hadde fått ideen til en hyttetomt der av Arnold Restad, senere krigshelt og advokat. (Restad var også den første styreformann i NRK. På byggeplate n ved inngangen til Radio huset står navnet hans.) Restad ville bygge på Tango og spurte far om han kunne undersøke med grunneierne om de ville gi ham lov. Andris Sygare sa nei. Han ville ikkje ha byfolk som kunne skremme kyrne på Tango. Da far sp urte om han og onkel Nils kunne få sette opp en hytte der, sa Andris ja. De kjøpte husmannsstua på Syndrolsbøkko under Myre av Bøye Myre i 1916 og satte den opp som livaursel på Tango. Far har senere bygd den om.

BØE, Nils Thomassen (I23944)

8294

He is I6060 in Jim’s VS.

He was gaardbruker on Heen 70/2 Bøkko.

BELSHEIM, Tørris Embrikson (I23702)

8295

He is I6061 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han overtok Hæn av søsteren Inger og svogeren Sjugurd Grøv eller Kjerstein da de dro til Kjerstein 12/1. Han var gift med Kari Johannesdatter (-1739). De skal ha vært barnløse. Jeg har likevel ført opp Marit Toresdatter Heen (1725-1765) som deres barn. Hun tok Hæn på odel fra Sjugurd Sjugurdson Kjerstein i 1751, hun er utvilsomt oldebarnet til Tor, Tord eller Tørris på Hæn, og det blir samme forholdet.

Tore lå i mange rettssaker om stølsretter og lånesaker. Etter at han hadde gitt gården til sin nevø Sjugurd Sjugurdson Kjerstein, måtte han også gå til rettssak mot ham for å få den avtalte livauren. Det kan ikke ha vært særlig trivelig der på gården.

HEEN, Tore Tørrisen (I23703)

8296

He is I6334 in Jim’s VS.

Jim’s notes: Han er nevnt som bruker av Hålien i 1664, da var han 60 år gammel. Det er san- synlig at Torger Holien, som var lagrettemann i 1591 var bestefaren hans. Bendikt og Bergit hadde barna: Knut, grb Hålien, Guri gm Andris Beito, (de hadde 2 ban; Ol a og Marte), Gunhild gm Øistein Nilson Helle og Marit gift med Haldor Beito. Bendikt gift 2 gang med Berit eller Anne Håkonsdtr (1648-1730), de hadde 2 barn, Håkon på Bleikvolden i VS og Guro.

HÅLIEN, Bendikt Knutsen (I24767)

8297

He is I6434 in Jim’s VS.

MELBY, Gulbrand Gulbrandson (I2225)

8298

He is I6441 in Jim’s VS.

DALE, Nils Pederson (I2230)

8299

He is I6491 in Jim’s VS. Jim’s notes: På skiftet atter faren i 1726, ble det lagt fram et skjøte utstedt av justisråd Gram og kaptein Leegård, datert 28. oktober 1696, hvor det går fram at han eier 6 skinn i sørre Dale og 7 skinn i Lome. Gudbrand var gift med Ragnhild "Tølleivsdtr" (1 696-1735), hvor hun er fra vet jeg ikke. Barna deres var Torleif (Tøllev) grb Dale, og Ragnhild (1735- ) gm Knut Tølleivsen Skattebu.

DALE, Gudbrand Nilsen (I24487)

8300

He is I6569 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han lånte Jøger Torleivson Remmen 415 rd den 5.7.1748, mot pant i gården. Jøger hadde ikke barn, og den 17.2.1749 solgte han derfor gården til Eivind, med alt som fantes av løsøre og husdyr for 200 rd. Moren til Jøger skulle ha livaure; et mål åker og for til ei ku, og Jøger og kona hans Marit skulle også ha livaure, og den var stor: 6 mål åker, for til 6 kyr, 6 geiter, 6 sauer og 1 hest. Alle tre skulle ha sengeklær og rimelig husrom på gården.

30.9.1749 ble Jøger stevnet av Eivind til "synfaring" av hus og gjerde på gården og på plassen Li, og en måned senere sa han seg villig til å selge gården for 820 rd, dersom noen med odelsrett meldte seg i rett tid. Brødrene til Jøger, Knut fra 67/ Øvre Hemsing og Torleiv Remmen fra Syndrol 48/2 sa at de ville løse inn bruket, men først ville de bevise at Eivind ikke hadde betalt så mye som det sto i skjøtet. Før saken kom for retten ble de enige med Eivind om at han skulle betale dem 190 rd. for odelsretten. 3.11.1750 ga de ham skjøte på odelsretten til Remme 65/2.

Frøholm skriver: "Eivind må ha vore ein stridslysten og vidløftig kar. 11.2.1754 vart han stemnd av futen for å ha vore så hardhendt med Johannes O. Givre i eit bryllaup, at Johannes døde straks ette. Enka til Johanns sa at mannen hadde hatt ei t sår i augnebryna i bryllaupet, og klaga over at han ikkje fekk være i fred for Eivind. Dagen etter hadde Eivind teke han i strupen og sett ham mot vegge fleire gonger. Morgonen etter gjekk Johannes heim og var dårleg, og han døyde før kona ko m heim.

I 1757 var Eivind i retten for å ha slege og mishandla husmannen Arne Jonsson. Saka vart utsett tre gonger, og Eivind vart frikjend i 1758, då vitna ikkje kunne seie noko nærare om saka. Derimot vart Eivind dømd til 9 rd i slagsmålbot og 2,5 rd i saksomkostnad 7.7.1764, då han var stemnd for å ha slege Haldor H. Hagen åre t før.

Eivind lånte 400 rd av broren Knut G. Beito i 1758, bytt i eit nytt lån på 600 rd i 1764, då lånte han også 1160 rd av kaptein Piro, mot pant i gården, husdyr og reidskaper, og eit sølvbeger med 3 knapper under.

Den verste saka Eivind Gulliksen rota seg opp i, kom til slutt. Den 13.2. 1771 vart han stemnd av futen, for å ha stole to hestar frå Ole Kjøs, og å ha byta bort hestane i Gudbrandsdalen. Saka vart utsett fire gonger, men etter at vitne hadde godg jort at Ola Kjøs og Embrik Belsheim åtte hestane, som til saman var verde 22 rd, vart Eivind dømd den 14.2.1772. Han kunne ikkje prove at han hadde fått tak i hestane på lovleg vis. Dommen var hard. Då eigarane hadde fått at hestane, skulle han be tale tvigjeld til kongen, ha hovudluten sin forbroten, kakstrykast, få tjuvsmerke i panna og arbeide i jarn på næraste festning på livstid (han skulle ha vore biltjuv 200 år seinare, så hadde det ikkje gått så ille!)." Eivind kan ikkje ha tålt kakstrykinga, for han er gravlagt 3 mnd etter at dommen falt.

Men før det hadde han solgt Remme til Knut Gulliksen Ranei for 1600 rd den 21.10.1765, men Knut solgte gården videre til Gudmund Jonsesen Røn (på Frigstad) 23.10.1766, antakelig fordi Gudmund gjorde odelspåtale på vegne av den nye kona si.

HØVERSTAD, Eivind Gulliksen (I24338)