Notes: Geneastory

You are currently anonymous

Notes

Matches 8,281 to 8,290 of 23,616

Notes

Linked to

8281

He is I4705 in Jim’s VS.

Vang A, p. 467.

It’s puzzling that his first son, and heir, should be named Eirik. That would not be consistent with the naming protocol unless, perhaps, Synneve had an earlier spouse named Eirik who died and left her a widow. Synnev was left a widow by Håvard.

BØ, Håvard Kristoffersen (I24390)

8282

He is I4882 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Ola og Marit hadde 5 barn, tre av dem døde bare noen måneder gamle. Den eldste sønnen Knut (1790-1810) overtok gården i 1809, bare 19 år gammel, men han døde rett etter og Ola ga skjøte til yngste sønnen Gudbrand den 15.2. 1920 for 100 spd. og liv aure. Frøholm skriver:"Sonen skulle m.a. få 4 kyr og 4 geiter for dei, og kjøre heim ei halvkløv frå Lærdasøyri kvart år. Dei skulle ha 1/3 av den fisken bonden fiska i elva ved Grøvsbru ne og 1 bdp av den fiske han fekk i i Grønum på fjellet plus s noe england.

BØ, Ola Knutsen (I24163)

8283

He is I4883 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Gudbrand og Ragnhild hadde også barna: Johannes (1823- ) han var døvstum, ble skomaker og fikk livure på Bø. To sønner som begge het Knut, døde som spebarn,

BØ, Gudbrand Olsen (I24161)

8284

He is I5 in Jim’s VS.

He and Jim Ellingboe created the huge Valdres database at ellingboe.us which is no longer available.

Jim’s notes:

Eksamen fra Bodø lærerskole, Lærer på Kjelsås skole. Journalist i Dagsnytt Radio og Dagsrevyen. Opplæringsleder og distriktssjef i Finnmark. Det er Harald Bøe som har samlet denne slektshistorien på data, som har laget noen høyst personlige merknader til enkelt personer, pluss sitater fra tidligere slektsbøker fra Vang.

Kildene er bl.a Bygdebøkene for Vang og Slidre - Samtaler med personer i og utenfor Vang, spesielt med min far Lars Bøe, og Sigrid Haugen, Ingebjørg Netrøst, Ola og sønnen Knut Bøland, Guri Bøland, Boye H Skeie og mange, mange, mange andre - Kirk ebøkene i Vang - Statsarkivet på Hamar - Boye Kattevolds "Gamalt frå Vang" Ove B Wangensteen; "Wangensteen-Slægten en Personalhistorisk oversikt" -

Knut Hermundstads mange boker om ættarminne - Marilyn Holian om "Holien - Viken i USA. Valdres Historielags Tidsskrifter, Snorres Kongesagaer, Sagaen om Håkon Håkonson, Grimberg og andre historiske boker. bl.a. "Hjort og Personalhistorisk Tidsskrift"

Jeg har også hatt stor hjelp av Skolestyrer Johannes Nepstads (Nefstad) bok "Paal Eriksen - Wangensteen-ætten i Valdres", det er mange sitater fra den i denne oversikten. Forkortelser: "BK" = Bøye Kattevold "Gamalt fra Vang" Utgitt og bearbeidet av Helge B Skeie og broren Thomas B Skeie, som var sønnene til Bøye Kattevold (Skulemeistar'n) "OBW" = Ove B Wangensteen-Slægten en Personalhistorisk oversikt" "Frøholm skriver:" Dette er fra de tre bygdebøkene om Vang som Frøholm har gitt ut. Johannes T Nefstad skriver i sin bok: dette er fra "Riksråd Paal Erikson og Wangensteen-ætten" Dessuten har jeg hatt stor hjelp av Helge Hammerstad (redaktør av Statskalenderen mm). og etter hvert av mine amerikanske "slektninger" John Bruce Simmons og James (Jim) Ellingboe , Betty Rocksvold og Candice Soine i USA.

Inebjørg Valstad, Vang, har ydet verdifull hjelp ved innsamling av opplysninger om "nye" verdensborgere i Vang. Årstallene fra hennes forfedre stammer også fra henne.

BØE, Harald (I23948)

8285

He is I5042 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Anders arvet Kvåle 40/8 VS i 1746, og han drev også Lome 32/2 i flere år. Han var formynder for nevøen Gudbrand Jøgersen Lome som skulle ha Lome etter faren Jøger Kvåle (1719-1774). Da Gudbrand ble myndig og fikk Lome 32/2, solgte han gården til Øystein Øysteinson Dale. Men etter 3 år tok han gården tilbake på odel. Allerede 3 år etter, solgte han Lome til Eivind Gulliksen Robøle (Røn), svigersønnen til onkelen og formyndere n Anders Jøgersen. Antakelig hadde Gudbrand økonomiske problemer siden han rotet sånn fram og tilbake.

Andris og Marit hadde 5 barn: Jøger (1753-1788), han drev Kvåle 40/8 VS en tid, men fikk ikke skjøte på gården, han var ugift. Da han døde fikk Eivind Gulliksen Robøle (Røn) også Kvåle. Ågot 1853- og mannen hennes, Eivind Gulliksen Robøle eller Rø n fikk også Lome. Gro 1754-1810 var gift med Anders Nilsen Robøle. De fikk Dale i ØS. Ingeborg 1761- og Peder 1767-1768.

KVÅLE, Anders Jøgersen (I23231)

8286

He is I5067 in Jim’s VS.

KVÅLE, Oluf Torsteinson (I2300)

8287

He is I5256 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han fikk skjøte av broren Asbjørn den 8.7.1894 for 349 rd. Asbjørn hadde selv gitt 259 rd for gården i 1791. Her var det altså ikke snakk om søsken rabatt, eller så var inflasjonen så sterk på den tiden.

Ola og Dorte har også barna: KNUT (1797-1868) gm Dorte Persdtr Flaten (1809-1843) de hadde barna: Dorte, Ola og Per som alle døde små eller i ungdomsårene. Knut ga gården videre til broren Torstein som hadde vært husmann på Kletto så lenge Knut drev gården. Ågot (1800-1801) Ågot (1801-1885) ugift, døde på Lajord JOHANNES (1804- ) han var innerst på Syndrol før han dro til USA med kona Marit Øysteindtr Myreeiga som han giftet seg med i 1857. de hadde barna OLA (1857- ) og Knut (1859- ) da de reiste. OLA (1810- 12.1.1831)

Ola var vanfør. En hest hadde slått istykker det ene benet hans da han var liten, så han måtte ligge i 7 år. Mens han lå spikket han skjeer, sleiver og leker til ungene, spesielt var han flink til å spikke hester med sleder. På Øylo hotell ble dis se sakene hans solgt til god pris. Han lagde også feler og spilte selv endel på fele, uten at han ble noen mesterspillemann.

Da han kom opp av senga lærte han seg skomakeryrket av Andris Olsen Bø i Budgomshaugen under Sørre Bø. (Andris var en meget kjent skomaker og emisær).

På Olas tid reiste skomakerne rundt på gårdene og satt der og sydde skoene. Arbeidstiden var fra 5 om morgenen til 9 om kvelden. Fra 1902 fikk han seg skomakermaskin med rullefot (ikke trykkfot), Ola lagde pinnesko, når han en sjelden gang lagde "springsko" kjøpte han ferdig ovenpålær. Han lagde en hel del sko av fettlær, som han selv smurte og beredde.

Han to 80 øre paret pluss "manns kost". Hvis han lagde skoene hjemme tok han 1 krone.

BØE, Ola Johannessen (I6203)

8288

He is I5267 in Jim’s VS. Jim’s notes:

Ola og Anne hadde barna: Marit (1821-), Ivar (1824-) til USA i 1849 sammen med broren Gudbrand (1826-), Torstein (1829- ) Anne (1835- ) til USA i 1854 og Berit (1837- ), Gullik (1817-) og Ambjørg (1819-) Våren 1825 var det utpanting hos Ola for gjeld til madam Hansen i Lærdal, med renter og kostnad 302 rd, og høsten 1833 ga han pantebrev til frk Susanne Hansen i Lærdal for gjeld på 279 sps. Dette er forfedrene til Hougen-Berge slekta i USA som Harvey Richard haougen har skrevet to bøker om. Den andre boka er skrevet sammen med Janie Hougen Peak. I den første boka finnes det et bilde av Ola og Anne:

"The majority of Norwegian emigrants left home with adequate funds, enough to enable them to gain to toehold in the new land. Passage alone was expensive, about 35 specie dollars to New York, the equivalent of about three years wages for a hired farm laborer. The persons who are subjects of this study paid for their passage and the trip inland, and bought land soon after arriving in America. Departures continued at several hundred per year after 1836, before jumping to 1600 in 1843. During the depression years of 1849-50 departures leaped to 4,000 a year. Then, during the 1850s, ranged between 1,600 and 6,000, reaching a new high of 8,000 in 1861, before the Civil War imposes a moratorium.

Most of the emigrants came from rural areas, especially the interior valleys. Many welcomed emigration as an alternative to leaving the gård and submitting to urbanization. During the years 1846-1861, two-thirds of all emigrants came from the districts of Valdres, Land, and Gudbrandsdal.

The first member of Anne Olsdatter's family to emigrate was an uncle, a halfbrother of Ole Gulliksen called Gulbrand Gulbrandsen. He took passage with his wife Marit and an infant daughter in 1848; the child died during the voyage and was buried at sea. The Gulbrandesn family bought choice land in the present town of Liberty, but had too little money to establish their farm. So Gulbrand took a job near Port Washington, on Lake Michigan, a short distance north of Milwaukee. He would save some money, then return to start his farm.

It is likely that Ole Gulliksen helped his children financially, for six of the eight chose emigration. Only Gullik, the eldest son, who inherited the farm and daughter Ambjor, who married a husmann, stayed in Valdres. A brother and two more half-brothers of Ole Gulliksen would also find their way to Manitowoc County.

BERGE, Ola Gullikson (I25291)

8289

He is I54383 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

"Bruket (Søre Løken) vart lenge kall "Gunnar-parten" etter Gunnar T., som overtok halve eigedommen etter faren i 1644. Same år laut forresten Gunnar svare ei bot for "nogen uqvemsord hand lod falde mod Eivind Hegge i Drukkenskab". I 1668 pantsette han bruket sitt til brukaren på Øvre Løken, men i 1720 løyste sonen il søskenbarnet hans, Knut Engebretsen, inn at godset."

"bygsla Kvam 27.3.1668, men han er ikkje nemnd i skattemanntal der, eller andre stader i kjeldene."

LØKJE, Gunnar Torkjelson (I2190)

8290

He is I5745 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var en tid "skulemeister". Han fikk gården av faren 14.10.1793 for 300 rd.

Margrete og Knut hadde åtte barn: Berit (1800- ), Ingrid (1802- ), Johannes (1804-1883) grb på Hålien. Berit (1807-1873) gift med Nils Torsteinsen Myre grb på Myre 101, Kari (1810-), Jørand (1812-) gift med Ola K Skjefte grb 108/2. Margrete (1815- ) gift med Ola Olsen Framstad, husmann i Gjerdinge under 91/- Brekken. Thomas (1817- ) han var gårdbruker og etterpå innerst på Myre, deretter på Berge i Høre og så på Tørstad. Så ble han husmann under Hålien 109/1 på Stormarken. Frøholm skriver: "Stormake er eit bureisingsbruk, der Solheim 109/7 no ligg, det var ei tid husmannsplass. Vi veit berre om ein brukar eller husmann der. "Tømmes på Stormarken". Han var vanskapt i føtene, mest som "hestefota". Han var skomaker og hadde ei merr han kalla "Syrakssokkføtsla". Han var bor til brukaren i Sygrare. Det gikk et rykte om at det var han som hadde retten til Hålien 109/1, men det er feil. han hadde berre ei ku da han begynte som husmann. Han var gift med Berit Andrisdatter Røvang (1819- ). Ho skulle vere uvanleg lat, og ei av gjentene der skulle ha sagt: "Mø kinne ikkje mø. Me like best rumme". " Berit og Thomas hadde følgende barn: Barbro (1845-), Berit (1849-) hun fikk datteren Ingrid i 1872 med maleren Hans A Pettersen fra Vestre Slidre Ingrid (1852- ) til Vossastrand i 1870, Knut (1855-) og Marit (1859-).

HÅLIEN, Knut Johannesen (I23742)