Notes: Geneastory

You are currently anonymous

Notes

Matches 8,271 to 8,280 of 23,616

Notes

Linked to

8271

He is I40305 in Jim’s VS.

He was a grb on Lykkja 101/6 under Berge i Høre between 1770 and 1790.

NORDSVEEN, Ola Olsen (I23639)

8272

He is I41277 in Jim’s VS. He was a tambur and husmann on Snøyo under Belsheim 83/1. No spouse or children shown.

ARNEHAUGEN, Øystein Andrissen (I24250)

8273

He is I41325 in Jim’s VS. No parents shown.

HAUGRUD, Andris Jonsen (I3506)

8274

He is I41581 in Jim’s VS.

Jim’s notes, for which he attributes Martha Hicks as the source:

Gullik Knudsen (Septon) Lien was born in Feb 1815 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway at the søndre (southern) Septon farm. He has a baptismal record, dated Feb 19 1815 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway. He served in the military in 1838 in the Norwegian army. Records suggest that he served from Jan. 1, 1838 to Dec. 31, 1842. He immigrated in Jul 1850 to the United States. The month after his wedding, on May 10, 1850, he, his wife, and his in-laws, having traveled to the coast from Vang, Norway, set sail from Bergen, Norway aboard the brig "Ørnen" (Eagle), whose captain was Nicolai Jahn. They landed in New York City on July 15, 1850. Upon arrival to the United States, the family traveled to Iowa where they bought government land in Springfield Township in Winnesheik County, near the site of Springfield Lutheran Church. When they arrived in Iowa, in September 1850, they did not have a chance to plant crops before winter. They built a dugout in a hillside, near a spring, in which to live through the winter. Using his axe, he cleared land for others who had come before, so he could earn a living until he could begin farming in the spring. (Their farm is still operated, by a fifth generation descendant- named Gary Allen Lien, as of 1994.) He died on Apr 12 1903 in Decorah, Iowa. Age at death: 88. He was buried in Winneshiek County, (near Decorah), Iowa in Springfield Township at Springfield Cemetery. He was a member of Springfield Lutheran Church, along with his wife, in Winneshiek County, (near Decorah), Iowa at Springfield Township.

(In Norway, prior to 1923, surnames reflected the farm name where a person lived. When a person or family moved to a different farm, they would drop the former farm name and be called by the new farm name.) The name of the Septon farm where he was born changed officially to "Lien" in 1830. Now the farm name is sometimes spelled "Lii," "Lié," or "Lia." (Alternatively, some American records show Gullik's first name spelled "Gullick, and his middle name spelled "Knutson" or "Knudson." However, Norwegian records and his tombstone in Iowa spell his first name "Gullik." Several sources, including a Norwegian military record, his marriage record, and American church records show his middle name as "Knudsen." Jan Edvardsen of Follebu, Norway says that "Knud" is the Norwegian spelling of the name that was used prior to the 1900's, and "Knut" is the more modern spelling. Gullik's family in America knew his birth date as Feb. 18, 1815, and this is the date on his tombstone; however, church records in Vang, Norway indicate that he was born Feb. 14, 1815. The minister, who wrote out his infant baptismal record, first accidentally wrote the date as the 19th (which was the baptism date) but then added a note saying the birth date was the 14th instead. Church records list his marriage date as Apr. 13, 1850; however, a handwritten Norwegian marriage record gives his wedding date as Apr. 14, 1850.)

He was engaged on Mar 16 1850 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway. On that date, the minister of the church was informed of the marriage intentions. He was married to Berit Knudsdatter Østrem (daughter of Knud Eivindsen Remmesbrekken and Kari Kristoffersdatter Heen) on Apr 14 1850 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway. (They are third cousins.) Berit Knudsdatter Østrem was born in 1826 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway at the Austreim farm. She has a baptismal record, dated on Nov 10 1826 in Vang, Oppland Co., Valdres region, Norway at Hurum Church. She immigrated in Jul 1850 to the United States. As a newlywed, she sailed from Bergen, Norway with her family and husband aboard the brig "Ørnen" (Eagle). They set sail on May 10, 1850, and landed in New York City on July 15, 1850. She died on Mar 22 1904 in Decorah, Iowa. Age at death: 77. She was buried in Winneshiek County, (near Decorah), Iowa in Springfield Township at Springfield Cemetery. She was a member of Springfield Lutheran Church, along with her husband, in Winneshiek County, (near Decorah), Iowa.

(Alternatively, there are records that spell her first name "Beret," and "Berith," her maiden name as "Austreim," show her birth date as Oct. 7, 1826, and wedding date as Apr. 13, 1850. However, American church and family records, including her tombstone, show her name spelled "Berit" and her birth date as Sept. 29, 1826. She and her family spelled the surname "Østrem." The marriage record gives her wedding date as April 14, 1850. Her tombstone mistakenly shows her middle initial as "G" instead of "K." Apparently, the stone is a monument with inscriptions on each side for various family members. Alden Lien says that the stone-cutter (who made inscriptions for all the family members buried there) made a mistake putting a "G" for her middle initial which was the middle initial for all of the other members of the family.)

In the 1860 census, he, as Gulic Knutson, and his family lived in Springfield Twp, Winneshiek County, Iowa.

In the 1870 census, as Gulik Knudson, 55, he was prosperous farmer in Springfield Twp, Winneshiek County, Iowa. He and Berith have 13 children, all living at home.

Connie Ferris’s entry for him on Find A Grave says:

Gullik Knudsen was the second of nine children born to Knud Thomasen, from the Torpe farm, and Sigrid Olsdatter, from the Septon farm. Parish records show that Gullik was born on the Septon farm on 14 Feb 1815, which differs from what is on the gravestone. The farm name later changed to Lien which is the name that many of the family adopted in the United States.

Gullik married Berit Knudsdatter Østrem, who was also from Vang, 14 Apr 1850 in Vang. Almost immediately they left for America. Berit was pregnant and traveled with her parents and siblings. Their first child was born in Wisconsin shortly after their arrival. Within the year they had arrived in the Decorah area in Winneshiek County. There they established a pretty farm in the valley in Springfield Township (visible in the distance behind the monument in the photo). Gullik and Berit had 14 children, all but the first, born and raised on their farm.

LIEN, Gullik Knutsen (I26373)

8275

He is I4451 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Jørgen var med i det første kommunestyret i Slidre (1838) Geir Beitrusten skriver i "Garder og slekter i Vestre Slidre":" Navnet Jørgen eller Jørn kom til Ringestad ved at kona til Ivar, (altså Marit Vik, moren til denne Jørgen, HBs anm) var barnbarnet til den gamle Vangsprspresten Jørgen Greel." Dette er definitivt feil. Marit var barnebarn til Jørn A Ellingbø (1702- ), men han igjen var barnebarnet til Jørgen Greel og Dorthe Colding. Marit Vik er altså tipp-tipp oldebarnet til Jørgen Greel. Men navnet Jørgen kan altså godt komme fra ham.

RINGESTAD, Jørgen Ivarsen (I24540)

8276

He is I45049 in Jim’s VS. Jim’s notes: Han var med familien da de skulle til amerika iu 1854, men da han kom til Bergen, nektet pjokken på 6 år å reise, så han ble igjen der hos noen slektninger, men reiste siden over til, Amerika som voksen mann.

NYSTUEN, Ivar Torsteinsen (I25854)

8277

He is I4544 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han lagde hjulbårer til kongsveganlegget 1789-90. Gården Dalåker ble delt omkring 1785 i to like store bruk: I A og I B, begge på 4 skinn skyld.

DALÅKER, Ola Nilsson (I22603)

8278

He is I4561 in Jim’s VS.

He later married Marit Andrisdatter Stele in 1866 when he became gaardbrukar on Hamre 59/1 Nerre Nordigarden.

HAMRE, Jacob Olsen (I24003)

8279

He is I4592 in Jim’s VS.

Born and died in Tune 36/2 nørre, Nordigarden. Buried in Vang kirkegård. Elected to the Norwegian parliament in 1871, 1874, 1877, and 1880.

Han var poståpner, ordfører fra 1862, Stortingsmann 1871. Han overtok ordførervervet fra Nils Wangensteen i 1861 og hadde det helt fram til 1877. Altså i 16 år. Ingen andre hadde sittet så lenge som ham i Vang.

I "VTHT" 1981 står det om Nils:
"Han overtok farsgarden i 1855. Gift med Marit Helgesdotter, dotter til Helge Torsteinsen Kvåle og Sigrid Andersdotter. Thune døyde i meget ung alder. Han var medlem av herredsstyret frå 1862 og vart ordfører med det same. Det var han til 1877.
Thune var representant på Stortinget fyrste gong 1871-73, attvald 1874-76 og i 1880-82. Han var varamann 1877-79 og møtte då i staden for Baggerud. (HB: Det vil si at han satt sammenhengende på Stortinget i nesten 10 år, Han døde før han kunn e gå inn i den siste Stortingsperioden han var valgt til)

Thuna vart rekna som ein lovande mann, og det var eit tap for Valdres at han gjekk burt i så ung alder. Det var no mange år før ein Valdris vart valt til tingmann, like til 1889. (Men O.K. Ødegård møtte som varamann fleire gonger i denne periode.)

OWB (Wangensteen-ætten) "Han var en mægtig personlighet, havde mange Interesser og stor virkelyst, hvor han kom til at indtage en ledende Stilling i sin Bygd. Og omendskjønt selvlært i ordets fuldeste mening besatt han alligevel en betydelig del Kundskaber sådet påsakkyndigt Hold var sagt at Nils Thune var av Valdresdalens Kundskabsrigeste Mand på den Tid. Også på egen Hånd havde han lagt sig efter Sprog, så han talte flytende Engelsk og lidt Tysk, og han kom derved til at gjøre Tjeneste som Tolk for reisende Engelskmænd.

Han var liden av Vekst men vakker og hans Opptreden så absolut naturlig og ukunstlet, at enhver som kom ham når, følte sig behagelig berørt ved hans Person. I ung Alder blev han indvalgt i Formandskabet, og afløste sin Slægtning Nils Wangensteen i Stillingen som Ordfører. Og da de kommunale Affærer i årrekker var skjøttet i skjønn Enighed af Stedets Prest, Lensmand og dennes Søn Nils W, så blev der nu sterke Rivninger. For Sagen var, at Nils T. var en kamplysten Mand som ikke slog en Tøddel af, førend alle Kommunens Anliggender var i fuld Orden. Og som rimeligt er likte ikke Prest, Lensmand, og den tidligere Ordfører, at Nils T efterhånden kom til å bidrage til å sætte dem ud af Befatning med kommunale Anliggender, og vistnok til Trøst for sig selv brugte de leilighedsvis at citere Napoleons Udsagn om Karl Johan: " Jeg har fostret en Slange ved mit Br yst". For Nils Thune havde erhvervet meget af sine Kundskaber hos Presten, Lensmanden og Nils W. som han havde såmegen Omgang med.

Det bør erindres at Nils T søgte at forhindre Valdres Distrigstsfængsel opført for Amtets og Statens Regning, men her fik han ikke den fornødne Tilslutning. Nu derimod da 50 Års Forløp har kastet Lys over Tingen, viser det sig at Fengslet ikke ale ne er en Uhyrlighed for Distriktet, men at det godtsom har støt uden Belæg og kun tjent til at medføre store årlige Udgifter. Nils Thune kunde ikke nøies med bare at være Ordfører og ledende Mand inden sin Bygd. Med sine sterke Interesse for sociale Spørgsmål følte han Trang til end mer at kaste sig ind i det offentlige Liv, og da han i 1876 for første Gang ble v valgt til Stortingsmand, viste det sig at han var en Mand, ikke bare med passiv Indsigt, men med Ideer og positiv Reformtrang.

Såvel i offentlige som private Gjøremål var Nils T en fremadstrebende Mand. Han var i Årrækker Poståbner og Stationsholder, samt Agent for Emigrations kontoret i Bergen.

Fra sit Gårdsbruk på Thune, som jeg af personlig Erfaring, ved at han elskede så dybt, tog han tunge løft, ryddede Agre og Marken for Sten og Stub og tenkte vistnok at Gården skulde forblevet i Slægtens Eie videre fremover, men så blev ikke Tilfælde, idet den ældste Søn ikke såret længe efter Overtagelsen igjen solgte Gården til Kristoffer Dahl - til stor Græmmelse for den øvrige Slægt. Et Forsøg på at få Gården tilbage me d Odel lykkedes ikke.

Nils Thune var gift med Marit Helgesdatter på Kvale. De havde følgende Barn:

1. Trond ( ) gift med Berit J Wangensteen Kvam ( ) uden Barn. Uddannet Agronom overtog han Fædrenegården som han kort efter solgte og reiste til Amerika, hvorefter han efter 7 Års Forløb kom tilbage som en Rig Mand. Derover var han fø rst Handelsbetjent ved et stort Handelshus, men havde sin egen Forretning i North Branch, Minnesota.

2. Ingeborg gift med fhv Amtskolebestyrer Asle Bergsgaard. Barn: Arne, Haldis Margit og Nils

3. Helge (1861-1950) Stortingsmand og Lagtingspresident. (som fotnote hos OBW står det: For at lette arbeidet med nærværende Slægtsbiografi, var det aftalt at han skulde skrive Udkast til en selvbiografi, men sådant har stedse ladet vente på sig ) (Han ble cand.jur i 1893, lensmann i Vang fra 1891. Han satt på Stortinget i to perioder fra 1911 valgt første gang som suppleant til Statsrevisioen. Da han var lensmann i Vang, hadde han engang arrestert Gjest Bårdsen. Helge skulle kjøre ham til Oslo på selve julaften. Om kvelden tok de inn på et gjestgiveri, og Helge syntes det var leit at Gjest måtte gå i håndje rn på julaften. "Hvis du løva ikkje rømme, ska du sleppe jødne", hadde Helge sagt. Gjest hadde gitt ham sitt æresord på ikke å rømme fra ham. Dermed feiret de julaften og kjørte videre neste dag til Oslo, uten at Gjest satt i håndjern. Da de kom fram ti l politihuset i Oslo, ble alle forferdet over at Gjest ikke satt i "jern". Han ble straks boltet fast. Helge tok farvel med ham, to timer etterpå hadde Gjest rømt fra fengslet i Oslo, (men sitt æresord til Helge holdt han).
Johannes T Nefstad skriver i sin bok, (hvor han ellers har tatt med det meste fra OBW - Wangensteenslekten): Han var student 1884, kand.jur.1893, lensmann i Vang, meget benyttet som kommunemann, medlem av Oppland fylkes utvalg fra 1907 -1911,
gjeldsmeklingsmann. Han var med i anleggsstyret og styret for Valdresbanen 1915-1937, mesteparten av tiden som formann. Han var stortingsvaramann 1910-1912 og stortingsmann fra 1922-1930, lagtingspresident fra 1927-1930, var også medlem av forskjellige offentlige nemder. han var en meget god mann for Vang i den tiden han var på Stortinget, og Vang kommune kan nok takke ham for at de fikk beholde sine fjellrettigheter. Han testamenterte mesteparten av sin store formue til Vang kommun e. Min far, Lars Bøe (1894-) gikk til ham, da han skulle låne penger for å begynne på lærerskolen. han fikk låne 400 korner, som far betalte tilbake de to første årene etter eksamen, enda årslønnen bare var 300 kroner p.r. år!

4. Nils Cand jur., Politifuldmægtig i Trondhjem (Han ble senere fylkesmann i Buskerud. (se eget nr,)

5. Marit (1880-197?) Hun var lærer i Vang, UG. hadde hytte på Øyno.

TUNE, Nils Trondsen (I4913)

8280

He is I4690 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Ved skiftet etter faren i februar 1765 ble gården satt til 300 rd. men Eivind overtok driften av Bø 23/ allerede i 1740. Den 11.7.1740 fikk han bygselsbrev på prestebolsparten.

Som forfedrene var Eivind en stridslysten mann. Han og sønnen Håvard ble i juli 1766 stevnet av futen, etter klagemål til amtet fra Eivinds bror Torkjell, som var husmann under Bø 23/ nørre., for at de hadde "bemekiget sig" og pløyd og sådd til plassen Haugen, som Torkjell lenge hadde brukt mot årlig husleie. Torkjell eide dessuten 38-38 rd i Bø 23/ nørre etter faren. Torkjell fikk tingsvitne, men ingen dom. Høsten etter ble de to stevnet for overfall på Torkjell. Saken ble utsatt tre ganger, men på høsttinget 20.10.1768 ble Eivind og Håvard dømt for " på en voldsom måte å ha bemektiget sig" åker og england på plassen Haugen, til 60 rd i voldsbøter, 5 rd i sakskostnader til retten og 6 rd 1 ort til lensmannen. Høsten 1766 ble de stevnet av futen for å ha overfalt Øystein Amundson Bø med stein, og for å ha slått ham "sår og blodig". Denne saken ble også utsatt tre ganger, for å få ført vitner. Til slutt fant retten det bevist at de to hadde forbrutt seg, og dømte dem til å betale 9 rd i slagsmålsbøter, 2 rd til aktor og dommer og 1 rd 3 ort 8 skilling til lensmannen, hver. Øystein ble frikjent fordi han ikke hadde yppa til strid.

Eivind og Kjersti hadde også barna: Håvard (1737-1737) foreldrene "lå" ham i hjel, det vil si at de må ha hatt ham i sengen og kvalt ham ved å legge seg oppå ham. Marit (1738-1761) 23 år og 6 mnd. gift til Myre 47/1, nørre Gunhild (1751- ) gift i 1785 med Anders K Stele. Straks før hun giftet seg, fikk hun sønnen Knut med Andris, som var "gevorben soldat" Ingrid (1754-1772) Jørn (1750-1807) g i 1788 med Anne Sjugurdsdtr Strand.

BØ, Eivind Håvardson (I23579)