Notes: Geneastory

You are currently anonymous

Notes

Matches 8,221 to 8,230 of 23,616

Notes

Linked to

8221

He is I1485 in Jim’s VS.

Jim’s notes, the source for which is Skip Andersen: Han var en av de største eiendomsbesittere i Valdres og Hallingdal. Han var prost over dette området. Han må ha vært ganske velstående da han kom fra Dan-mark, og fortsatte å øke rikdommen sin ved å kjøpe de største og beste gårdene i sitt prosti . Han var en av de første presten etter reformasjonen, klostergodsene ble etterhvert solgt fordi kirkestyrene ikke hadde råd til å sitte med dem, bl.a. fordi de hadde vanskeligheter med å få inn penger fra forpakterne. Kona hans skal ha vært fra Oppland og født i 1591.

Kleber’s genealogy page refers to him as Peder Hanson Colding.

KOLDING, Peder Hansen (I2439)

8222

He is I154 in Jim’s VS.

KVÅLE, Kristoffer Torsteinson (I24474)

8223

He is I16892 in Jim’s VS.

Jim’s notes: Han var først på farsgården til kona, Hagen 88/5. Gudmund hadde tjenestegjort som skyss-skaffer i verneplikt tiden sin, han fikk attest fra 1850. De overtok Haga etter broren hennes, Halvard som hadde reist til Amerika i 1848. 4 år senere dr o de etter. I 1852 solgte han Hagen til Knut Eivindson Heen og dro med familien til USA.

In the 1880 census, as G. Gilbertson, age 59, he and his wife Mary, age 53, and their children, Gertie Swennes, 26, Mary Gilbertson, 24, Ole Gilbertson, 21. Gudmund Gilbertson, 17, John Gilbertson, 12, and Lena Gilbertson, 7, live in Springfield Twp, Winneshiek County, Iowa.

In the 1895 state census, he, as Gudmund G Oyloe, and Marit and Gudmund M, age 32, live in Springfield Twp, Winneshiek County, Iowa.

ØYLO, Gudmund Gudbrandsen (I25413)

8224

He is I17674 in Jim’s VS.

ONSTAD, Knut Gudbrandsen (I3429)

8225

He is I18022 in Jim’s VS. Jim’s notes:

Han fikk gården omkring 1912 og brukte den til 1920. Før han giftet seg fikk han sønnen Andris i 1874 med Berit Knutsdtr Igda. Marit og Jørgen hadde 12 barn: Kristoffer 1875- født 2 år før de giftet seg, han var ugift og bodde på gården, Jørgen 18 77 til USA med en slektning, Nils 1880- skomaker, død på Gamlehimen, Eirik 1883- til Minnesota høsten 1902, Marit 1881 til USA, Guri til USA i 1906, Knut 1887 til Borgund i 1923, Ola 1888- til Illinois 1906 med broren Nils, Anne1892- USA Halvo r 1894- grb her og Berit 1896.

LOKREIM, Jørgen Jørgensen (I25468)

8226

He is I1830 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han reiste ofte til Oslo for å selge varer, spesielt fra jakt han selv drev, og med ryper, harer, smør og ost som han også kjøpte fra bøndene. Han var alltid på Kristianiamarknan. Endre og Ragnhild hadde også sønnen Gudbrand E Holien (1859- ) so m dro til USA i 1876 og datteren Brita E Holien (1863- ).

HOLIEN, Endre Knutsen (I24159)

8227

He is I1937 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Ove måtte selge Kattevold 44/4 på auksjon i 1852. Dermed kom en ny slekt på gården. Det var Per Tørrisen Leine som kjøpte gården. Ove forsøkte å ta den tilbake på odel senere for å gi den til sønnen Trond, men saken ble hevet mot at han og sønne n Trond fikk bruke husmannsplassen Skraslebakken. Ove reiste med konen og sønnen Endre O Kattevold (1846- ) til USA i 1876. Sønnen Trond O Kattevold (1839- ) som brukte Skraslebakken reiste til USA i 1870. De hadde også Gjartrud O Kattevold (1845-) Øystein O Kattevold (1855). De hadde tre sønner som het Endre. De to eldste døde små, men dette viser hvor ivrige de var med å følge navnereglene i Vang.

Ove lånte en masse penger, minst 435 spd, bl.a. av brødrene Ivar og Torgeir T Eltun. De forlangte tvangsauksjon over gården og Andris F. Hamre fikk tilslaget den 1.4.1852 for 300 spd. Han solgte straks til Per Tørrisen Leine for det samme beløpet .

Ove reiste odelspåtale mot Per på vegne av sønnen Trond, men de inngikk forlig den 15.2.1856. Forliket gikk ut på at Ove trakk odelssaken mot at Trond fikk husmannsplassen Skraslebakken og at Ove og hans familie kunne bo hos Trond og overta plasse n dersom Trond døde eller reiste bort. Det siste var nok tatt med med tanke på Amerika feberen som raste over Valdres på den tiden. Det viste seg også å være riktig for Trond dro til USA i 1870, så faren overtok og drev plassen til han selv dro over i 1876.

Trond dro kanskje til Amerika for å slippe å ta ansvar for den sønnen han fikk med datteren til per tørrisen i 1869.

Det er nok han Bøye Skeie skriver om i "Gamalt frå Vang" side 60, som etter 30 år i Amerika skrev til slektninger i Vang: E skulde like um de sendte me ei flis taa dørahellun mino paa Helestrønd, ner so kunne felle, samma un flise ikkje var størr e ennn tobaksdaasen min". Det minner om ekte hjemlengsel.

KATTEVOLD, Ove Endresen (I23930)

8228

He is I194 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Vi vet ikke mye om Jon, men det er mye som tyder på at han kom fra Store Kvåle i VS. Hans datter Anne skal være født der. Kattevold har vært en stor går, som tidlig ble delt i to hovedgårder Øvre 45/ og Nedre 44/ De har senere blitt delt opp i mindre deler. Nedre gården har vært delt i Nigarden Myrejordet Sygarden eller Burtigarden og Skeie.

Jon T Kattewoll, navnet ble skrevet slik, eide Kattevold 44/ i 1528, men han nevnes samtidig på Kvåle i VS, det kan derfor hende at han ikke flyttet til Kattevold 44/ før litt senere. Han må ha gitt gården til sin sønn Trond omkring 1560. Det er sannsynlig at det var to bruk her allerede før 1600, og at Asbjørn J Kattewoll, som var på det ene (Sygarde eller Burtigarden) også var sønn av Jon Kvåle/Kattewoll. Denne Asbjørn var lagrettemann i 1591 og med på festen da prins Christia n (IV) ble kronet til konge i Oslo i 1610. Det viser hvilken posisjon Kattevold hadde på den tiden. Sannsynligheten for forbindelsen med Storekvåle er dette nok et bevis for. At den mektige Dorthe Kolding, enken etter Jørgen Greel giftet seg til Kattevold er nok et bevis på at folkene der stammet fra "storfolk".

(KVÅLE) KATTEVOLD, Jon Trondson (I3566)

8229

He is I1964 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Oppfostret av bestefaren Trond (far til Kattevøladn). Mange mente han ble en ny utgave av den gamle patriarken. Han var en flink bonde og Kattevold 44/ var toppgården i Vang på den tiden. Han ble ofte truet på livet fordi han alltid var ute etter all råskapen og fanteriet som var i Vang på den tiden. Han gjorde mye for skolene i bygda, bl.a skaffet han lærebøker. Han ville at ungene skulle lese ordentlige bøker, og ble sint hvis han så at de leste

(BK. "Gamalt frå Vang): " Han Trond flytta aat Bø og brukte gard'n der i 9 aar. Ein drivande garbrukar var han, og der flødde taa alle ting i Bø i dei aaro. Daa bestefar'n dø, kom dei te Kattevøl, og dei kom ikkje tomhendis. Ei heil dreft med hesta og fe hadde dei med se or Bø. Slik heimafyld hadde ingjen sett før her i bygd'n.

Endaa va det kje følketomt paa Kattevøl; mange ledige dagdrivarar med lite te bite, og lite te slite. Dei nebbast som smaafugla, ner ein lit'n jobb va te bøans. men han Trond kunna mynstre og stramma dei, so fekk dei nøkk fart i se. I baao støgo Sygarde va det ei babelsk førvirring hjaa frendo hans, som heldt paa fara utaaver bakkin, og Trond stræva lenge med o faa dei te seta føta unde se. Han fekk ikkje stort att før strævet sitt, vart helda misskjent mangei gøng; men sia kom dei daa te kjenne han før den velmeinte og reale mann, som han virkele va.

Da han giftet seg andre gang, kom rampen og skulle røve bruden. Men hun kom ikke ut. De låste derfor alle inne i huset der festen var. Da Trond giftet seg med Ingeborg flyttet han til Bø 25/ og drev den til stesønnen Amund ble så stor at han kunne overta gården i 1823, Trond fikk livaure på Bø 25/ av stesønnen. (BK "Gamat fra Vang).

Trond døde antakelig av lungebetennelse. BK skriver: "Trond Jonson fø 5. januar 1855. Han for på Øyremarkna'n um hausten og lei so vondt paa ture at han fekk banin sin taa det. Maren Bøyesdøtte. Ekja ette hono dø um hauste 1873."

As translated by Google:

Raised by his grandfather Trond (father of Kattevøladn). Many thought he was a new version of the old patriarch. He was a good farmer and Kattevold 44/ was the top farm in Vang at the time. He was often threatened with death because he was always looking for all the cruelty and mischief that was in Vang at the time. He did a lot for the schools in the village, among other things he provided textbooks. He wanted the children to read proper books, and got angry if he saw them reading {something less?}.

(BK. "Old from Vang): " Trond moved to Bø and used the farm there for 9 years. He was a busy farmer, and there everything flowed in Bø in those years. When his grandfather died, they came to Kattevøl, and they did not come empty-handed. They had a whole business with horses and cattle with them from Bø. Such homeliness had never been seen before in this village.

Even so, it was completely empty at Kattevøl; many free day drivers with little to bite, and little to toil. They must have been like little birds when a little job came up. but he Trond knew how to pattern and tighten them, so they gained a lot of speed. When Sygarde saw it, there was a Babel confusion among his friend, who was looking at the danger outside the hill, and Trond struggled for a long time to get them to set foot under the ground. He didn't realize that before his endeavours, luck was misunderstood many times; but then they came to know him before the well-intentioned and real man that he really was.

When he married for the second time, the ramp came and was going to kidnap the bride. But she did not come out. So they locked everyone in the house where the party was. When Trond married Ingeborg he moved to Bø 25/ and ran it until his stepson Amund was old enough to take over the farm in 1823, Trond was given a lease on Bø 25/ by his stepson. (BK "Gamat from Vang).

Trond probably died of pneumonia. BK writes: "Trond Jonson was born on January 5, 1855. He went to Øyremarkna in the fall and suffered so much on the trip that he had his leg taken. Maren Bøyesdøtte. I did not see her die in the fall of 1873."

KATTEVOLD, Trond Jonsen (I23911)

8230

He is I1989 in Jim’s VS.

p. 38 of Vang A

Jim’s notes:

Han var født på Eltun, men flyttet til Lunde da han giftet seg med Anne i 1760 De flyttet til Nystuen o1783. da hadde det vært en lang sak om rettighetene til "fjellstøga". Anders Frøholm skriver om enka etter "støgomannen" Nils Oldre; Dordi Lassesdtr Ølgøgn (Hamre) (1743-1783): "Då Dordi vart enke (1777) fekk ho truleg vanskar med å greie fjellstøgopliktene. Futen ville i alle fall ha henne bort og ha Knut T Lunde til ny fjellstøgomann, og sa henne ut hausten 1778. Saka vart utsett seks gonger, men på tinget 6.7.1780 vart Dordi dømd til å flytte frå Nystøga første faredag og ryddiggjøre fjellstøga for Knut Lunde, mot at han ga henne den lova livauren på 4 tn. korn og føding av 3 kyr og 6 småkrøtter inn atura eller penger etter prisen i bygda. Ho meinte å ha rett til å bli sitjande sidan mannen hadde makebytt seg til Nystøga, men retten fann at fjellstøga var "et publique sted", dvs offentlig eigedom som mannen hadde for si levetid, og ikkje slik at at enka som på anna bygselsjord kunn e sitje ut si levetid. Futen hadde levert ei klage på henne frå 18.12.1778 for dårlig stell for dei reisande og vedlikehald av staden. Buet etter Dordi hausten 1784 var verd brutto knapt 137 rd, men gjelda var på heile 248 rd! Ved skiftet gjorde futen krav på vederlag frå buet for at veg-visarstengene på fjellet var nedbrotne og klaga over "skogens ruin", men avingane meinte de i ikkje hadde hogd meir enn dei trong sjølve, og Knut Lunde sa at stengene vart brotne ned kvar vinter det var eit årvisst forfall. På den andre sida ville ikkje Knut betale for husa, som han meinte høyrde fjellstoga til, medan arvingane hevda at støgomennene, mann etter mann, hadde innløyst husa av føremannen. det var for mykje snø til at det kunne halde takst over fjellsteng ene då retten vart satt 9. juli.

ELTUN, Knut Thomassen (I2953)