thegeneastorypages


genealogy and family history of the Carlson, Ellingboe, Everson and Johnson families of Minnesota and Wisconsin
First Name:  Last Name: 
[Advanced Search]  [Surnames]

Notes


Matches 8,191 to 8,200 of 23,616

      «Prev «1 ... 816 817 818 819 820 821 822 823 824 ... 2362» Next»

 #   Notes   Linked to 
8191 He is Håvard Bjørnson Kattevold, I7556, in Jim’s VS.

aka Halvor 
KVAM, Håvard Bjørnson (I23935)
 
8192 He is Helge Olsen Ellingbø, I1855, in Jim’s VS.

He is Helge Olson Ellingbø, I6815, in Jim’s Ellingboe tree. In this tree, Jim has his birthdate as 4 Mar and his baptism date as 17 Mar. In the church record, it seems pretty clearly to be May.

According to Trudy, he took over the family farm when his father’s widow, Randi Larsdotter Ellingbø, remarried after his father’s death.

According to a letter that Jim has on his website, Ole Throndsen Ellingboe (#12055, Helge’s step-father) offered to pay for Helge’s passage to America by way of guaranteeing any loan Helge had to secure to effect the passage. Helge never emigrated and, in 1866, married Ann Jørgensdatter Ellingbøe, with whom he had seven children.

A Helge Olsen Ellingbö, b. 1834, and his wife Anne Torgersdatter, b. 1840, had a daughter Ambjorg, born in Vang on 31 Jan 1877, bapt 1 April.

The 1891 census characterizes him as husmann med jord.

In the 1900 Norwegian census, he and his wife and his children Ole, Anne, and Jørgen live on the Ellingbøhaugen under 33/1 farm.

In the 1910 Norwegian census, Helge and his wife Anne Jørgendatter are “far” and “mor” on the farm (Ellingbøhaugen 33/6) owned by his son Ole Helgesen. The household also includes two of Helge’s and Anne’s other children, Anne Helgesdatter and Jørgen Helgesen. 
ELLINGBØE, Helge Olsson (I6218)
 
8193 He is I 2502 in Jim’s VS. Jim’s notes: Marit og Mads hadde også barna: Ingebjørg Tveit (1765- ) gift med Einar Kjøs grb/husmann Hagastrønd, Torgeir Tveit (1767- ) grb Tveitamoen 90/7 , Marit Tveit (1777- ) gift med soldat Jon T Kjøs, og Andris Tveit (1779- ).

Vang C, p. 26. 
TVEIT, Mads Ivarsen (I26808)
 
8194 He is I1 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Lærer, kirkesanger, klokker, lærebokforfatter og dirigent bl.a. for Vang Sanglag, Bygdelagskoret og Kjelsås skoles jentekor (som han også stiftet). Han har utgitt flere lærebøker, bla grammatikkhefter og en synonymordliste sammen med Fossestøl. Den er bygd på Sandveis ordliste. Han er født på Tango og er den eneste kjente person som er født der. På hans 90 års dag ble 27. juli utropt til Tangadns nasjonaldag.

Han gikk den 3-årige lærerskolen på Hamar og tok eksamen i 1915. Deretter var han i 2 år lærer ved framhaldsskolen i Vang, den var på Fredheim. Da bodde han hjemme hos sin mor og far i Bøe. Vi har skolebilde fra den tid på Tango. Mange av bygda s "gamle" gikk der. I 1917 dro han til Åsnes i Solør, hvor han var i 2 år på Toverud skole, fram til 1919. Han har fortalt at en gang var det så kaldt der at de ikke fikk varmen opp i skolestua og elevene måtte gå hjem. Mens han var i Solør fikk han spanskesyken, da syklet han hjem til Vang for å ligge syk der. På et stevne møtte han styreren for Vestmar folkehøyskule i Drangedal (Telemark), Andreas Ystad, som spurte om han ville bli lærer der. Far kom dit i 1918 og ble der i seks år. Han kaller det selv noe av den mest interessante lærerperioden sin. Mens han var på Vestmar ble han syk, legen fant ikke ut hva det var og far var ett år og 6 mnd på sjukeheimen i Vestre Slidre. Ystad skulle til Marcello Haugen for ett eller annet , og far ba ham også spørre for seg. Da Ystad var ferdig med sine spørsmål, fortalte han at han hadde noen spørsmål fra en venn. "Et øyeblikk", sa Marcello, og holdt Ystad i hånden en stund, "Nå har jeg han", sa han og sa at far skulle skrive ti l ham. Det gjorde far og Marcello svarte at han hadde noen utposinger nederst på en lunge. Det viste seg å være pleuritten. Ystad forsøkte å få far til å bli lenger ved Vestmar, men far valgte hjembygda si, i alle fall for noen år. Men skoleåret var bare 6 måneder, det var både for lite å gjøre og 6 mnd uten lønn var også lite å leve av. Ystad ville ikke at han skulle slutte, men da det ble ledig en lærerpost ved barneskolen i Vang, flyttet far hjem igjen. Han bodde da på Kl ukkarhaugo, som nå er fredet. Foreldrene hans flyttet fra Bøe og til ham på Klukkarhaugo, hvor de hadde noen kyr. I Vang ble han også klokker og kirkesanger hos den tyskfødte sogneprest Fürwald. Sammen med ham opplevde far mye moro. Han sier selv at det var et utviklende samarbeid. Bl.a. var de sammen i Tyskland. I 1930 satte de opp og spilte "Olavsbilete " i øsende regn for Kong Håkon, til minne om slaget på Stiklestad på 900 års jubileet for innføringen av kristendommen i Norge. Han har satt ut sangen "Alla mina geita" som han kunne etter sin far. Gurvin har også skrevet ned den sangen, etter notater som far har gjort. Far hadde skrevet en note litt slurvete, dermed skrev Gurvin sangen ned med en note feil. Ilse hørte de n i et kor, og oppdaget at det var en liten feil i sangen.

Far var en god felespiller, helt til han brakk lillefingeren og den ble gipset feil av dr. Novotny. Han fortsatte å spille fele etter det, men som han selv sa var det bare som en skygge av hvordan han egentlig hadde kunnet spille. Jeg og alle andr e barn som hørte han spille var veldig imponert over et stykke han spilte som hadde med seg alle slags lyder fra fjøset. Han hadde en nydelig sangstemme, tenor, som gjorde ham kjent som kirkesanger. Han hadde lært stemmebruk hos Marie Irgens, og opptrådte ofte ved festlige anledninger, f.eks. i Valdreslaget.

En sommerdag nellom omkring 1915, kom den senere krigshelten og professoren Arnold Restad, til Tangadn. (Restad ble også senere den første styreformannen i Norsk rikskringkasting). Restad forteller selv om denne turen i en av sine mange bøker, ha n ble rodd fra Vassenda til Helestrønd, og gikk sammen med sitt følge gjennom Tangelia. Der ble han betatt av den vakre naturen og plukket seg ut en tomt på Mehankberget. Far var på stølen da, og Restad kom opp for å snakke om tomten. Far skull e spørre grunneierne om Restad kunne få bygge en hytte på Mehankberget. Andris J Bøe (Andris Sygarde) sa nei, men da far spurte om han selv kunne få sette opp en hytte, var det ikke nei i Andris sin munn. Far og onkel Nils (Nils N Bøe 1881- ) kjøpe en gammel stue fra Syndrolsbøkko, og satte den opp på Mehankberget i 1917, etter at de hadde spurt alle grunneierne om lov. Det var Nils på Kjelvo (se denne ) som satte opp selet, etter at bestefar (Nil s T Bøe) hadde kjørt det opp om vinteren. Selet er antakelig fra midten av 1600-tallet. Den siste som ble født i det, døde i brannen på Kvåle 39/1 i 1936.

Far var et meget klokt menneske, som har tenkt gjennom de fleste sider ved livet. Selv om han var gift med mor, som var tysk, gikk han inn i tysk fangenskap under krigen. Han satt i lærerleiren i Kirkenes, da jeg ble født. Jeg har aldri hørt ha n snakke stygt om noe menneske. Selv om jeg er hans sønn, vil jeg kalle ham en "meget høvisk mann" i tråd med det OBW skriver i Wangensteenslekten. For meg er det ingen overdrivelse når jeg kaller ham "DET BESTE MENNESKE JEG HAR MØTT", selv da ha n gikk i sitt 100 år, hadde han omsorg for andre mennesker, og snakket om livets mening og hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Fysisk påsto han at han ikke er sterk, og jeg husker godt han sa at han aldri ville bli så gammel som brødrene sine, da jeg var ung. Likevel overlevde han alle sine søsken og var den av dem som ble eldst. Han ville alltid bli med til Tangadn i pås ken, uansett hvor strevsom det kunne være å komme opp dit. Da han var 98 år gammel, kjørte han selv snøscooter ned til Briskebu.

Han døde på Ullevål sykehus 18. mars 1995, nesten 101 år gammel. Ilse og Eva var hos ham. Selv var jeg på et møte i styret i Cricom regional i Portugal. 
BØE, Lars Nilsen (I23946)
 
8195 He is I1000 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han drev først Møsaker 64/, men flyttet til Berge 22/1 i 1748. Han døde på Møsaker. Møsaker fikk han da han giftet seg med enken der, Ingrid, men da sønnen hennes fra første ekteskap kunne overta Møsaker i 1748, flyttet Ingrid og Ola til farsgårde n hennes, Berge og drev den. 
SKOGSTAD, Håvard Gudbrandson (I23700)
 
8196 He is I1011 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han fikk skjøte av Sigurd Sjugurdson Kjerstein i 1751. Kona til Ivar hadde odelsrett til gården. Han satt ganske vanskelig i det og gården ble solgt på tvangsauksjon 18.12.1777. Hvor det ble av familien er litt usikkert, men det mest sansynlig e er at de fikk livaure på gården. 
MØSAKER, Ivar Torleivsson (I23705)
 
8197 He is I10660 in Jim’s VS. Jim’s notes:

Ola og Anne hadde to barn: Knut (o1669-1758) grb her og i Lykkja i Østre Slidre og Åste (1682-1733) gift med Ola Haldorsen Gryte i Vestre Slidre.

Ola drev som handelsmann i stor stil ved siden av at han var gårdbruker både på Bunde og Lykja. Han kan ikke ha vært så heldig med handelen og utlånene sine, for i mange kilder har jeg funnet at han kom i stor gjeld.

Ola omkom i en snøstorm på Lykkjefjellet i 1706. Han hadde vært på et marked i Romsdal og var på veg hjem da han ble overfalt av uværet. Både han og hesten hans døde.

Skiftet etter ham viser at han eide 8 skinn i Bunde og 4 skinn i Lykkja. Av de 20 skinnene han hadde arvet i Bunde fra foreldrene, hadde han tapt 12. Noen av dem hadde nok broren Eirik, som var dømt til halshogging for mord, mistet, (det skulle væ re 4 skinn) men de andre 8 hadde han selv satt over styr med hestehandelen og utlånsvirksomheten sin. Kanskje var han for snill. Det vil vi aldri få vite noe om.

Ellers viser bo oppgjøret at han eide 299 rd (av de var 104 rd for de 8 skinnene i Bunde og 80 rd for de 4 skinnene i Lykkja), men gjelda var på 416 rd.

Ola giftet seg andre gang med Helga Larsdtr Trøsvik eller Bakken fra Vestre Slidre. De hadde 5 barn som alle døde ugift før faren.

Ola pantsatte også Lykkja i 1682 for 100 rd, men løste det inn igjen i 1704 fra Tor Jacobsen Kvien. 
BUNDE, Ola Knutsen (I24442)
 
8198 He is I10761 in Jim’s VS.

He and his wife were living with daughter Marit’s family in the 1900 census. 
KVÅL, Anders Kristofferson (I25346)
 
8199 He is I1126 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Velgjerd og Gudbrand hadde også barna: Kari (1745-10 uker gammel) Ragnhild (1747-1749), Ragnhild (1750-1751), Endre (1755-20 uker gammel). og Kari G Skogstad (1759-1835) gift med Kristen O Ellingbø 34/2, de har etterkomere i USA, se Skjerva og Her mundstad 5/3 (nordigarden). 
SKOGSTAD, Gudbrand Nilsen (I24165)
 
8200 He is I11681 in Jim’s VS. No information on parents.

Information on parents from Kimber Family Tree. 
HØVERSTAD, Anders (I25793)
 

      «Prev «1 ... 816 817 818 819 820 821 822 823 824 ... 2362» Next»