Kjersti Bøyesdatter WANGENSTEEN

Notes:

She is I53 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Hun var en meget dyktig bondekone og passet godt sammen med "Patriarken" Trond. De måtte få kongens tillatelse til å gifte seg fordi de var søsken- barn. Da hun døde 63 år gammel, giftet Trond seg, som da var 68 år med den 10 år yngre Anne K Bøe (1754-1829)fra Bøe 43/1 (Nerrebø). Hun hadde vært gift to ganger tidligere. Trond og Anne hadde ikke barn.

Trond og Kjersti hadde også datteren INGELEV (1770- ) Hun var forlovet med Helge T Lajord, som etter det som sies var en meget kjekk mann. Han bodde omtrent fast i Kattevold 44/ og hjalp til på gården. En dag skulle han kjøre posten for "svigerf aren", men kjørte gjennom isen ved Leine-osen og forsvant med post og hest. Ingelev ble boende i Kattevold resten av livet.

MARGRETE (1771-1851), var gift med Finnkjell A Leirol ((1737-1822) De var både på Syndrol, på Kvåle og i Hamre 60/. De hadde en sønn ANDRIS (1794-1869) Han drev Hamre 60/ og var gift med sin slektning Berit H Leine (1794-1874) de hadde ikke barn og ga derfor i felles testamentet gården til Trond E Kattevold som var fetteren til Andris og som var gift med niesen til Berit (Berte H Leine)

DORTE (1786- ) var gift med KNUT H NEFSTAD, de drev Bunde 97/3. Uten barn Han var oldebarn av presten Colding og altså nær slekt med Dorte.

Birth:
Stele 21/1 Nerre

Died:
Kattevold 44/1 Nigarden

Family/Spouse: Trond Jonsen KATTEVOLD. Trond (son of Jon Endresen KATTEVOLD and Ingeleiv Ingvaldsdotter STELE) was born in 1742 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1829 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Jon Trondsen KATTEVOLD was born in Jan 1764 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.
2. Endre Trondsen KATTEVOLD was born in 1777 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1832 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.
3. Bøye Trondsen KATTEVOLD was born in 1766 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1832 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.
4. Dorthe Trondsdatter KATTEVØL was born on 21 Feb 1786 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 10 Feb 1866 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer; studied some law (see notes).

Notes:

Bøye was a farmer at Stele. He was said to have studied law,but was not "examinatus" or "candidatus juris."See p. 543, Vang A.

Born and died in Stele 21/1 nerre.

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet I 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsånæ, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrka jorda ligg kring og aust for tunet. Bratte sk råningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsånæ renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350."

Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene.

OWB (Wangensteen-Sl?gten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har v?ret fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanl?g med Naboer på Berge, dels om Gr?nseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes F?rdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme.

Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet det t?nkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåtrede på. Man har gj?ttet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne).

OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv."

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye married Ambjørg Helgesdotter ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgesson ELLINGBØE and Kjersti Trondsdotter KATTEVØL) was born in 1713 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1779 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Born in Ellingbø 33/1 Nigarden. Died in Stele 21/1 nerre.

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå irettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang): "Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828.

Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen.

Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Other Events and Attributes:

• Occupation: Pastor in Vang and "Provst" over Valdres and Hallingdal

Notes:

Other sources say born ca 1650 in Fredrikstad, Østfold., and died in Prestegården i Vang 32/1 in Mar 1714.

Bought all of Stele 1695, but probably did not live there. He was from Fredrikstad. Served as "feltprest" in"Gyldenløvefeiden" and was personal chaplain to Jørgen Jacobsen Greel from 1682, before he was made sokne priest in 1685. Seep. 543, Vang A. He changed his name to Wangensteen in honor of the town Vang. In family tradition it is said that he served as a chaplain inthe army, was captured by pirates and brought to Algiers, Africa. He was supposed to have escaped by the aid of a charming young maiden.

Stamfar til Wangensteenslekten
Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før.
Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid
ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn,
Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en
gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha v\'e6rt nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette.

Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham.

Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ?tta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. ?tta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid."

Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha v\'e6rt opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark.

Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem.

Se
Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258
(OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted.

Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at s\'e6tte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler.

Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . Tostore Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. " Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet --- ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted."

Ove og Kirsti hadde 8 barn:

1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes.
2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad.
3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer.
4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760.
5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha v\'e6rt forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke.
6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene.
7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren.
8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal.

Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Ove married Kirsten Larsdotter RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovdgård, Oslo, Norway. Kirsten (daughter of Lars RIIS) was born in 1661 in Norway; died in 1732 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; was buried in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Born in Ris hovedgård, Oslo. Died in Prestegården 18/1, Lærdal.

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer

Notes:

Vang A, p. 584.

Born in Ellingbø 33/5 nordigarden. Resided in Ellingbø 33/1 Nigarden.

Stefaren er Endre I Ellingbø, Helge overtok gården etter stefaren i 1707. men fikk ikke skjøtet før i 1715 (BK "Gamalt frå Vang"): "Han Helge tretta te se Høversta-gar'n ette retten aat kona si. Dei brukte der nokre aar og selde so gar'n te ein ta a dei gamle brukaro. Coldingadn fekk ikkje meir aa seie paa Høverstad".

Helge married Kjersti Trondsdotter KATTEVØL about 1709 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Kjersti (daughter of Trond Jonson KATTEVØL and Dorte Pedersdatter COLDING (AURDAL)) was born in 1689 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 5 Oct 1772 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Born in Kattevold 44/1 Nigarden. Died in Ellingbø 33/1 Nigarden. Resided in Ellingbø 33/1 Nigarden.

Fra Coldingsiden hadde hun odelsrett til Høverstad. Hun og mannen trettet seg til den gården og bodde der noen år.

Notes:

There is some uncertainty about the family name.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer

Notes:

Of Ellingbø 33/1. Farmed Nordigarden (33/5) from ca. 1650. Ambjørg was his second wife. He had two children with his first wife, Berit Ivarsdatter, who died in 1677, but little information is available.

Vang A, p. 583.

Helge married Ambjørg Nilsdotter ELLINGBØE about 1679 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Ambjørg (daughter of Nils Tollefsson ELLINGBØE) died about 1706 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Vang A, p. 583

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer

Notes:

Lensman from 1685.

See Vang A, p. 761.

Trond married Dorte Pedersdatter COLDING (AURDAL). Dorte (daughter of Peder Pederson COLDING (AURDAL) and Dorte Knudsdatter) was born about 1650 in Aurdal i Valdres, Oppland, Norway; died in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Lived on Kattevold 44/1 Nigarden in Vang.

In his VS, Jim calls her Dorthe Pedersdatter Colding, I212.

Jim’s notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.

Died:
Kattevold 44/1 Nigarden