Maren (Minnie) GROVE

Notes:

Called Mary in the 1880 census.

The 1900 census shows her as 21 years old, born in September of 1878. She is in the 1880 census as one year-old Mary. It’s hard to understand why the obvious error of the 1881 birth date is repeated so many times in the records, including her gravestone and her obit.

In the 1930 census, she is Minnie Grove, age 39, living in a rooming house in Fargo, North Dakota. She is a corset clerk in a department store.

Minnie’s obit in the Faribault Daily News, cited by Dalby:

Funeral services for Miss Minnie Grove, 73, who passed away at the Northfield Hospital Tuesday evening, Dec. 28, after a short illness, were held this afternoon at the Anderson Funeral Chapel. The Rev. Ivar Ramseth officiated at 1:30 p.m. Burial was made in the family lot in the Northfield Cemetery. Pallbearers were John Elling, Roland Hoover, John Ellingboe, Clarence Kolstad, Algot Pearson and Forest Drake. Miss Minnie Grove was born in Northfield on Sept. 6, 1881. She made her home in Northfield where she attended the local schools and was employed for several years as saleslady in the Alex Marshall Company. In 1924 she left to make her home in Fargo, N. D., where she remained until 1938. Since that time she has resided in Northfield and Minneapolis making her home with her sister, Mrs. Emma Hemsworth. For the past several years they have spent the winters in an apartment in the Elling house and their summers in Mrs. Hemsworth's home in Minneapolis. Besides her sister, Miss Grove, is survived by several nieces and nephews including Mrs. Chris Christensen of Northfield.

Birth:
Find A Grave and her gravestone says 6 Sep 1881

Died:
as Maren Grove

Notes:

He is I9855 in Jim’s VS.

Jim’s notes: I USA kalte de seg Grov. Han måtte selge Grøv og tok med seg hele huslyden til Amerika. Han hadde tidligere fått skjøte på gården (3.11.1971) for 300 spd av Trond Baggetun. Han lånte 1400 kroner av Johannes A. Nordland mot pant i Grøv og en pan t i Kvåle (38/4 Myradn) som han hadde kjøpt i 1869.

In the 1880 census, he was a farmer in Bridgewater Twp, Rice County, Minnesota. The household consisted of Andrew Grove, 39, Jennie, 35, Andrew, 12, Oly, 10, Thomas, 8, Sarah, 6, Emily, 4, and Mary, 1. The youngest child had been born in Minnesota, the others were born in Norway.

In the 1900 census (mis-indexed and mistakenly written Adrew Grove), he lives in Northfield and is a day laborer. Emma, Minnie, Lewis, and John still live at home with their parents.

Birth:
Grøv 35/2 Under Baggetun

Died:
as Andrew Grove

Andris married Gjartrud Olsdatter KVÅLE in 1867. Gjartrud (daughter of Ole Olsen KVÅLE and Inglev Larsdatter WANGENSTEEN) was born on 7 Jan 1844 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 5 Mar 1910 in Rice County, Minnesota; was buried in Northfield City Cemetery, Rice County, Minnesota. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

The Dalby database also has a different Gjertrud K Grove, 1848-3 Dec 1897, as a wife of an Anders. That different Gertrude was a daughter of Knut Jornson Hermundstad and Ingeborg Knutsdatter Lajord. Born in Øye in Vang. She married an Andris Larson Grøv. This slightly younger couple is sometimes confused with Andris Andrisson and Gjartrud Olsdatter.

Birth:
Kvåle 38/1 Uppigarden (Framgarden)

Notes:

Valstad 1834-1840, then Grøv, Bagetun.

Birth:
Ellingø 34/1 Skøre

Andris married Sigrid Andrisdatter ELLINGBØ in 1834. Sigrid (daughter of Andris Eivinsson ELLINGBØ and Dordi Endresdatter HOLIEN) was born in 1810 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Ellingbø 33/1 Nigarden

Notes:

His birth record just says that his father was Ole Qvam.

He is I2274 in Jim’s VS.

In the 1865 census he was the Gaardbruger og Selveier of Kvale 28 in Vang.

Ole married Inglev Larsdatter WANGENSTEEN. Inglev (daughter of Lars Nilsson STELE WANGENSTEEN and Maren Jonsdatter KVAM) was born about 1825 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Stele 21/2 Uppigarden

Notes:

Ellingbø 34/1

Birth:
Ellingbø 34/1 Skøre

Died:
Ellingbø 34/1 Skøre

Torleiv married Marit Olsdotter KJØS in 1788. Marit (daughter of Ole Olsen KJØS and Sigrid Eiriksdotter DAL) was born in 1765 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1839 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Kjøs 94/3-4 Nedre

Died:
Ellingbø 34/1 Skøre

Notes:

He is the 14 year-old Anders Evensen, son of Even and Ingeborg, living on Ellingboe in the 1801 census.

Birth:
Ellingbø 33/1 Nigarden

Andris married Dordi Endresdatter HOLIEN. Dordi (daughter of Endre Knutsen HOLIEN and Sigrid Torsteinsdatter KJERSTEIN) was born about 1786 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 15 Dec 1875 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

She is probably the 15 year-old Dordi Endresdatter living with her parents on the Haalien farm in the 1801 census.

In the 1865 census, she is the wife of Torsteen Trondsen, b. 1785, Føderaadsmand on Ellingbø nordre.

Birth:
Holien 18/

Notes:

He is Ola Olsen (Qvale) KVAM, I2236, in Jim’s VS.

Jim’s extensive notes:

Han satt på Stortinget fra 1821-24. Da han kom tilbake fra Stortinget gikk han av som lensmann. Han overtok lensmannsembetet etter Ola Edsvold. Først var han kontorist hos Edsvold. Det ble sagt at han var synsk og kunne følge med på hva de drev med på gårdene, mens han satt på Stortinget. Mange sa han hadde svarte -boka og kunne bruke den når det var behov for det. Sannheten er vel at han brukte mye tid på å snakke med folk fra Vang som var innom Kristiania.

Han var også forlikskommissær. Det er sagt at han er en av de beste mennene som har kommet fra Vang. Han kjøpte Kvåle 38/1 i 1811 for 4000 spd. Han var meget velstående, og da Andris Olsen i Uppigarden 38/3 ikke klarte å betale gjelda, kjøpte Ola Kvam også 38/3 i 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) mente det var merkelig at bare lensmann Qvam ga bud (TVHI) s 73, og Qvam torde heller ikke høste gården det første året, slik at avlingen ble liggende. I noen år ble 38/1 og 38/3 (uppigarden) brukt som en gård, men da Ola Qvam døde i 1832, ble gårdene delt mellom sønnene Ola og Ove Vilhjøm igjen.

De hadde også datteren Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) som ble gift til Mo i VS

Ove B Stele (Wangensteen) skriver om ham: Ole Olsen Qvam. Han var født på gården Leirhol 1778 (døpt 27 decbr.) av forældrene Ole Kristofersen og Berit Torstensdater. Hans far, Ole Kristofersen Leirhol hadde været gift to gange. Med sin første hustru hadde han 3 sønner: Ole, Anders og Tosten samt dattere n Anne. Ole Kristofersen døde i 1793. Det blev efter ham et meget vidtløftig skifte, som varte fra 1793-1797, i hvilken tid flere underrets og overretsdomme blev avsagt mellem enken og stedsønnen. Enken blev dømt til at ophøre med gaardens bru k og overlate arvetomten til stedsønnen, som den rette oldels- og åsædesberettigede. Enden blev at hun fik sin betydelige arv optællet - blev gift med gårdbruker John Kvam og flyttet dit med sine barn. Hennes søn Ole, var da i 14 års-alderen. Ha n blev kontorist hos Eidsvold og efter dennes død i 1809 blev han lensmand i Vang. Han blev også stortingsmand i 1821, 1822 og 1824. Medlem av riksretten mot Wedel Jarlsberg, men blev utskutt av riksretten mot Fasting. Til litt forstårelse av datidens forhold, skal her gjengives en diætregning, der er sævlydende: „For at bli lensmand og stortingsmand Qvam communisert meddeles fogderiets tjenstligst herved at med kgl. finans- handels- og tolddepartement skrivelse av 12. febr. har man mottat lensmand O. Qvams regning med dertil hørende bilag over hans tilkom mende i anledning av hans møte som repræsentant ved sidstavholdene storting og medlem av riksretten. Regningen er saalydende: a) For diæt til ham selv fra 20 januar 1821 til 24 juni 1822 som er 521 dage à 2 spd. Er 1032 spd. herfra avkortet for 2 dage 4 spd. Igjen 1038 spd. b) For underholdning til en leietjener i den tid stortinget varte og likeså underholdning til en tjener i den tid riksretten varte, samt godtgjørelse for veitur, skuds- godtgjørelse og medikamenter til en læge, tilsammen 422 spd. Alt i alt 1460 spd. Lensmand O. Qvam blev gift med Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - en ætlihg av Wangenstenslegten på Steile - kjøpte gården. Kvale og bodde dersteds med sin familie 3 sønner og 2 døtre. Imidlertid var eieren av øvre Kvale - Uppågar'n kaldet- - kommen i stor gjæld til lensmand Qvam samt til en låndeindretning i Kristiania, og følgen blev tilslut den, at „Uppågar'n" blev drevet til auktion inde i hovedstaden og Qvam var den enest e som „gjorde bud" og fik tilslaget. Tilslaget måtte allikevel være „noget løst" for lensmanden turde det første år ikke avhøste gårdens avling, der med rub og stub blev liggende under sneen den ganske vinter. Lensmand O. Qvams ældste søn, Ole, fik farsgården som arv, blev gift med lensmand Lars Wangenstens yngste datter Ingelef, som bragte en medgift på 1500 spd. (6000 kr.) i den tid en meget stor formue. Tiltrods for disse to sammenblandede rikdomme, blev det dog tilsidst temmelig småt med hensyn til Ole og Ingelev Kvales økonomi. Det var ligesom alt de hadde under hænder, gik som „dug for sol". Den næstældste søn, Ove, fik „Uppågar'n" og blev gift m4d en av bygdens fornemste jenter - fra Remme. Den yngste søn, Vilhelm, blev svært „gla i et glas" og forødte på kort tid sin betydelige arv og stod tilslut som veitegraver og daglønner på sin fars gods. Blandt andre merker, som lensmand Qvam eferlot sig, er utbytning av bjørkeskogen på H e l l e s t r a n d . Skogen dersteds var brukt som fælleseie, men blev i lensmand Qvams tid delt mellem lodeierne således, at mitre Kvale - lensmandsgårde n - fik en uforholdsmæssig stor andel. Og det er sagt, at det ikke var så greit at motsætte sig lendsmandens intersser i den gode gamle tid. - Men med hensyn til slike „job" som det hernævnte, var lensmand Qvam ikke alene om at gjennemføre, Lensmand Lars Wangensten fik skogen i den nordlige del av S k a k e d a l e n utbyttet på lignende måte, idet øvre Steile - lensmandsgården - fi k nærsagt alt, nedre Steile fik noget litet og Bergegårdene fik nær sagt ingenting. Ole Qvam døde 25. november 1832.-

As translated by Google:

He sat in the Storting from 1821-24. When he returned from the Storting, he resigned as sheriff. He took over the post of sheriff after Ola Edsvold. At first he was a clerk at Edsvold. It was said that he was psychic and could follow what they were doing on the farms, while he sat in Parliament. Many said he had the black book and could use it when needed. The truth is that he spent a lot of time talking to people from Vang who visited Kristiania.

He was also a Conciliation Commissioner. It is said that he is one of the best men to come from Vang. He bought Kvåle 38/1 in 1811 for 4,000 spd. He was very wealthy, and when Andris Olsen in Uppigarden 38/3 was unable to pay the debt, Ola Kvam also bought 38/3 in 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) thought it was strange that only Sheriff Qvam made a bid (TVHI) p 73, and Qvam did not dare to harvest the farm in the first year either, so that the crop was left lying around. For a few years, 38/1 and 38/3 (the upper garden) were used as a farm, but when Ola Qvam died in 1832, the farms were divided between the sons Ola and Ove Vilhjøm again.

They also had a daughter Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) who was married to Mo in VS

Ove B Stele (Wangensteen) writes about him: Ole Olsen Qvam. He was born on the Leirhol farm in 1778 (baptised 27 December) to parents Ole Kristofersen and Berit Torstensdater. His father, Ole Kristofersen Leirhol, had been married twice. With his first wife, he had 3 sons: Ole, Anders and Tosten and daughters Anne. Ole Kristofersen died in 1793. After him, there was a very far-reaching shift, which lasted from 1793-1797, during which time several lower court and upper court judgments were handed down between the widow and the stepson. The widow was sentenced to cease the use of the farm and leave the inheritance to the stepson, as the rightful heir and heir. The end result was that she had her considerable inheritance counted - married farmer John Kvam and moved there with her children. Her son Ole was then 14 years old. He became a clerk at Eidsvold and after his death in 1809 he became sheriff in Vang. He also became a Member of Parliament in 1821, 1822 and 1824. Member of the impeachment trial against Wedel Jarlsberg, but was postponed by the impeachment trial against Fasting. For a little understanding of the conditions at the time, a diet account will be reproduced here, which reads as follows: "In order to become sheriff and member of the Storting Qvam communisert, the bailiff's official is hereby notified that with the Royal Ministry of Finance, Trade and Customs' letter of 12 Feb. has one received Sheriff O. Qvam's bill with the accompanying vouchers for his accruals on the occasion of his meeting as a representative at the last session of the Storting and a member of the Supreme Court. The bill is as follows: a) For diet for himself from 20 January 1821 to 24 June 1822, which is 521 days at 2 spd. Is 1032 spd. from here truncated for 2 days 4 spd. Again 1038 spd. b) For entertainment for a hired servant during the time the Storting lasted and likewise entertainment for a servant during the time the impeachment lasted, as well as allowance for travel, shot allowance and medication for a doctor, a total of 422 spd. All in all 1460 spd. Lensmand O. Qvam was married to Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - a descendant of Wangenstenslegten on Steile - bought the farm. Kvale and lived there with his family 3 sons and 2 daughters. However, the owner of upper Kvale - Uppågar'n kalvet- - was heavily in debt to sheriff Qvam as well as to a loan institution in Kristiania, and the result was that "Uppågar'n" was auctioned inside the capital and Qvam was the only e who "made a bid" and got the contract. The grant had to be "somewhat loose" because the first year the sheriff did not dare to harvest the farm's crop, which with stubble and stubble remained under the snow during the winter. Sheriff O. Qvam's eldest son, Ole, inherited his father's farm, married the Lars Wangensten's youngest daughter Ingelef, who brought a dowry of 1,500 spd (NOK 6,000) at the time, a very large fortune. Despite these two combined riches, in the end, however, it was rather small with regard to Ole and Ingelev Kvale's finances. was like everything they had under their hands, went as "good for the sun". The second-oldest son, Ove, got the "Uppågar'n" and was married to one of the village's most distinguished girls - from Remme. The youngest son, Vilhelm, became very "glazed in a glass" and in a short time destroyed his considerable inheritance and ended up as a wheat digger and daily wage earner on his father's estate. Among other measures, which Sheriff Qvam mentioned, is exploitation of the birch forest on Hellestrand . The forest there was used as common property, but in Sheriff Qvam's time was divided between the landowners in such a way that Mitre Kvale - sheriff's farm - got a disproportionately large share. And it has been said that it was not so good to oppose the interests of the countryman in the good old days. - But with regard to such "jobs" as the one mentioned above, sheriff Qvam was not alone in carrying out, sheriff Lars Wangensten got the forest in the northern part of the Skakedalen exploited in a similar way, as the upper Steile - the sheriff's farm - got almost everything, Lower Steile got little and Bergegårdene almost nothing. Ole Qvam died on 25 November 1832.-

Birth:
Leirol 62/2 Sygården

Ole married Gjertrud Vilhjølmsdatter BAGGETUN on 15 Jun 1809 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Gjertrud (daughter of Vilhjølm Vilhjølmsen BAGGETUN and Maren Ovesdatter STEILE) was born on 17 Oct 1790 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 12 May 1830 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

One of the reputable trees on Ancestry says that Gjertrud had no childen with her 2nd husband, Ole Olsen Lerohl and that her children came with her 1st husband, Ole Knudsen Kvam, born in Lesja in Gudbrandsdal. This appears to be incorrect.

Birth:
dwfrench1

Died:
dwfrench1

Notes:

Married:
the groom is just listed as lensmand Ole Qvam

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer and Lensman (1831-1872) in Vang

Notes:

First wife was Maren Jonsdotter Kvam. Second wife was Anne Torkjelssdotter Hemsing from Syndrol.

He is I107 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Lars married Maren Jonsdatter KVAM in 1818 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteinsdatter SKJEL) was born in 1799 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1841. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Kvam 53/