Gjartrud Bøyesdatter WANGENSTEEN

Notes:

Birth:
Stele 21/1 Nerre

Gjartrud married Helge Helgesen LEINE in 1822. Helge (son of Helge Olsson LEINE and Berte Olsdatter EDSVOLD) was born in 1801 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 24 Jul 1872 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Berte Helgesdatter LEINE was born in 1841 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1903.
2. Helge Helgesen LEINE was born on 4 Nov 1822 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 28 Sep 1911 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.

Notes:

I70 in Jim’s VS.

Birth:
Stele 21/1 Nerre

Died:
Stele 21/1 Nerre

Bøye + Karen Maria Geelmynden ANKER. Karen (daughter of Erik Jansen ANKER and Mette Dorothea GEELMYNDEN) was born in 1774 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 11 Feb 1818 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

She had seven children with Bøye Ovesen.

Birth:
Prestegården 32/1

Died:
Stele 21/1 Nerre

Other Events and Attributes:

• Occupation: soldier, farmer

Notes:

He is I26 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var soldat fra 1756-85. han ofret til klokkeren isteden for presten. Dette var en fornærmelse som han ble stevnet for i feb. 1796. Det ble forlik. Senere ærekrenket han kona (Gjartrud Øystendtr.) til klokkeren, Torsten Torsteinson. Han pleide å si at det er en dårlig soldat som ikke kan bli general. Ifølge BK var det Gudmund Remme , sønnen til Knut Colding som ofret til klokkeren og ble stevnet av presten Thode (Thue). Han var korporal i det regimentet som lå i Vang. Det er mulig han døde i 1801. Da Ole Edsvold ble ansatt som lensmann i Vang, stolte nok ikke amtmannen helt på ham, amtmannen bestemte derfor at Ove alltid skulle være med når Edsvoldinndrev bøter. Dette mislikte Edsvold sterkt.

Birth:
Stele 21/1 Nerre

Died:
Stele 21/1 Nerre

Ove married Gjartrud Trondsdotter (KATTEVØL) KVAM in 1750. Gjartrud (daughter of Trond Endresen KATTEVØLD and Ragndi Andrisdatter TUNE) was born in 1735; died on 5 Jan 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Priest

Notes:

He is I2969 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Erich var sønn av den rike kjøpmannen Johannes Ancher i Bragenes og enken Marie Sæd som var toppen i Bragenessosieteten. Han hadde to brødre. Erichs bestefar kom fra en svensk adelsslekt til Christiania men fikk ikke godkjent adelsskapet i Danmark/Norge av Fredrik V. Ancherslekten ble etter hvert den rikeste på Østlandet. Erichs to brødre Nils og Peter var flinke forretningsmenn. Det var Nils som fikk skaffet Erich et embete som kapellan i Vang, etter at Erich hadde festet fra seg alle muligheter til en rask geistlig karriere. Han kom til Vang i 1761 og forlovet seg snart med sogneprest Castbergs datter Elisabeth. Men da den unge nye prestefruen Dorothea kom til gården, utviklet det seg et forhold mellom dem. Da Castberg døde ble Dorothea boende i prestegården, sel v om det ble forlangt at hun skulle flytte til enkesetet Kvam. På en messe på Fillefjell i 1770, hvor Dorothea ble med presten, hevet Elisabeth forlovelsen og dro til vergen sin, prosten Leanger i Aremark. Der døde hun etter sigende av kjærlighetssorg, eller var det skam? Erich og Dorothea giftet seg fortsatt ikke. Det sies at Dorothea ville ha et bedre gifte, det var mange skandaler omkring dette. Presteskapet ville ha slutt på synden på prestegården i Vang. Erich ble derfor suspendert flere ganger. For å sikre seg, leide Dorothea sørre Tune av Ola T Ellingbø. I 1773 ble Dorothea gravid. Hun ville ha et stort bryllup med familiene for å forsone dem og ventet derfor til etter fødselen med bryllupet. Dette førte til at Erich ble fradømt embetet. Hele bygden sørget. I 1777 dro han til København sammen med drengen Øyvind for å få benå dning. Det fikk han tilslutt, men døde like etterpå. Ryktene ville ha det til at Øyvind hadde drept ham etter ordre fra Madamen, men han døde en naturlig død i København i 1777. Da kjøpte Madam Ancher gården ved hjelp av svogeren Niels Anker og gjorden den til gjestgivergård. Lensmann Edsvold forsøkte å få gejstgiver bev. Men Madam Anker fikk beholde den. Hun skrev etterhvert navnet med K. Han og Dorothea hadde også sønnen Jan (Johan) (1773-1846) som giftet seg med Anna Sebilla Theresia Brouwer. De flyttet til Amsterdam og kalte seg Bouwer- Ancher. De ble meget velstående og deres etterkommere har emigrert til New Jersey i USA.

Mate Translate provides this translation of the above:
Erich was the son of the rich merchant Johannes Ancher in Bragenes and the widow Marie Sæd who was the top of the Bragenessietiet. He had two brothers. Erich's grandfather came from a Swedish nobility to Christiania but did not approve of the nobility in Denmark / Norway by Fredrik V. The anchoring family eventually became the richest in Eastern Norway. Erich's two brothers Nils and Peter were good businessmen. It was Nils who got Erich an office as the chapel in Vang, after Erich had dismissed all the opportunities for a quick clerical career. He came to Vang in 1761 and soon became engaged to vicar Castberg's daughter Elisabeth. But when the young new priestly wife Dorothea came to the farm, a relationship developed between them. When Castberg died, Dorothea stayed in the vicarage, if she was required to move to the Kvam widow. At a fair at Fillefjell in 1770, where Dorothea joined the priest, Elisabeth raised her engagement and went to her guardian, the leader Leanger in Aremark. There she died after Saying of love caring, or was it shameful? Erich and Dorothea were still not married. It is said that Dorothea wanted a better married, there were many scandals about this. The priesthood would have ended the sin of the Vang's priesthood. Erich was therefore suspended several times. To secure, Dorothea rented Tune south of Ola T Ellingbø. In 1773 Dorothea became pregnant. She wanted a large wedding with the families to reconcile them and therefore waited until after the birth of the wedding. This led Erich to be deported. The whole village made sure. In 1777 he went to Copenhagen along with the boy Øyvind to get a pardon. He finally got it, but died soon after. Rumor had it that Øyvind had killed him on orders from Madame, but he died a natural death in Copenhagen in 1777. Then Madam Ancher bought the farm with the help of his brother-in-law Niels Anker and made it a guesthouse. Lensmann Edsvold tried to get the clergyman saved, but Madam Anker had to keep it. She eventually wrote the name with K. Han and Dorothea also had his son Jan (Johan) (1773-1846) who married Anna Sebilla Theresia Brouwer. They moved to Amsterdam and called themselves Bouwer-Ancher. They became very wealthy and their descendants emigrated to New Jersey in the United States.

Erik married Mette Dorothea GEELMYNDEN on 1 Jul 1773. Mette was born on 27 Aug 1748 in Leikanger, Sogn og Fjordane, Norway; died on 29 Jan 1818. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Erik was her 2nd husband.

She is I2967 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Om henne er det skrevet minst to bøker. Den første jeg vet om kom i 1935 (på eget forlag) og heter "I Jotnenes Rike", skrevet av John Qvåle (John på Gare). Den andre er skrevet av Eiliv Odde Hauge (tidligere bestyrer på Valdres Folkemuseum. Den heter "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyers forlag 1970). Hauge begynner sin bok med en beskrivelse av prestene i Vang. Deretter skriver han: "....En dag kom jeg vandrende til Steile og fikk se en rar gammel kaffekvern av messing. "Den har tilhørt Madam Ancher", fikk jeg høre. "Hvem var hun?", spurte jeg, og fikk til svar: "Et fryktelig kvinnfolk, hatet av sin slekt og av alle bygdefolk i Vang. Hun drev med trolldom, var gift med to prester, men gikk til sengs med hvem som helst." På Steile fikk jeg også se et fotografi ev et fantastisk skap med over 160 utskårne bibelske figurer. En av Madame Anchers etterkommere hadde forsøkt å selg e det til Oscar II for 1200 riksdaler, men det ble ikke noe av handelen. Jeg er født nysgjerrig og ettersporet klenodiet. Etter å ha vært halve Europa rundt, var det havnet i Bergen. Ved velvillig hjelp av mange interesserte fikk jeg kjøpt skapet - og det var sannelig ikke billig. Nå er det en av hovedatraksjonene på Valdres Folkemuseum. (skapet er laget i Vang av fjellbjørk og det har tilhørt madam Ancher)........ (så fikk Hauge en dag et skrin fra Valdres, i det lå det en gulnet lapp hvor sto:) "TIL MADAM DOROTHEA ANCHER, VANG I VALDRES FRA JOHAN ANCHER, BOGSTAD. JULEGAVE 1801. Jeg satt en liten stund. Så takket jeg hjertelig for gaven, fikk plutselig hastverk, sa jeg hadde en avtale og dro ut til Norsk Folkemuseum, Der gikk jeg straks til Taulowmuseet, den tidligere Leikanger prestegård, bygget av Madame Anchers far - . Jeg oppfattet smykkeskrinet som et omen. Nå står det på mitt bord som en oppmuntring til å skrive en fortelling om Madam Dorothea."

Hun var bare 19 år da hun giftet seg med den 30 år eldre presten i Vang, Isak Castberg. Hun var selv sterkt imot ekteskapet, og oppførte seg nok som et troll mot sin første mann.

HB: Men hun var nok langt fra hatet og fryktet av alle i bygda. Tvert i mot var hun nok en av de sterkeste kvinneskikkelser i Vangs historie. Hun tok styringen selv, noe som nok kunne oppleves som uhørt på den tiden, og kanskje spesielt i en innes tengt bygd som Vang var da. Men sett fra kvinnesakens lys, var hun et foregangs menneske, og det som er skrevet om henne er både spennende og interessant, både rent historisk, men spesielt i likestillingens historie. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER var en et foregangs menneske på likestillingsfronten. En hverdagskvinne som ikke godtok verken at kvinnene skulle være mannen underdanig, eller at kvinnene bare skulle være til pynt. Hun hadde meninger, tok beslutninger og gjennomførte sine beslutninger. DET STÅR RESPEKT AV MADAM ANCHER i VANG.

Mate Translate translates the above as follows:

About her there are at least two books written. The first thing I know about came in 1935 (on its own) and is called "In The Kingdom of Jotnees", written by John Qvåle (John at Gare). The other is written by Eiliv Odde Hauge (formerly manager at Valdres Folkemuseum. It is called "Dorothea Ankers Krønike", (Dreyer's publisher 1970). Hauge begins his book with a description of the priests in Vang. Then he writes: ".... One day I came wandering to Steile and saw a strange old coffee grinder of brass. "It belonged to Madam Ancher," I heard. "Who was she?" I asked, answering, "A terrible woman, hated of his family and of all the rural people in Vang. She was engaged in witchcraft, was married to two priests, but went to bed with anyone. "At Steile I also saw a photograph or a fantastic closet with over 160 carved biblical figures. One of Madame Ancher's descendants had tried to sell it to Oscar II for 1,200 riksdaler, but it was nothing of the trade. After being half Europe around, it had ended up in Bergen. With the help of many interested people, I bought the closet - and it was certainly not cheap. Now it is one of the main attractions at Valdres Folk Museum. (the closet is made in Vang by mountain birch and it has belonged to Madam Ancher) ........ (one day Hauge got a box from Valdres, in which lay a yellowed patch where stood :) "TO MADAM DOROTHEA ANCHER , WALK IN VALDRES FROM JOHAN ANCHER, BOGSTAD JULEGAVE 1801. I sat for a little while, then I thanked the gift warmly, got a sudden rush, said I had an appointment and went out to the Norwegian People's Museum, there I immediately went to the Taulow Museum, the former Leikanger parish, built by Madame Ancher's father - I perceived the jewelry box as an omen. Now it stands on my table as an encouragement to write a story about Madam Dorothea. " She was only 19 when she married the 30-year-old priest in Vang, Isaac Castberg. She herself strongly opposed marriage, and behaved enough as a troll against his first man. HB: But she was probably far from the hatred and feared by everyone in the village. On the contrary, she was probably one of the strongest female figures in Vang's history. She took control herself, something that could be experienced as unheard of at that time, and perhaps especially in an innes linked village that Vang was then. But from the light of the woman's case, she was a pioneer, and what is written about her is both exciting and interesting, both purely historical, but especially in the history of equality. MADAM METTE DOROTHEA GEELMYNDEN CASTBERG ANCHER was a pioneer on the equality front. An everyday woman who did not accept either that the women should be the man submissive, or that the women should only be for decoration. She had opinions, made decisions and made her decisions. MADAM ANCHER RESPECT IN VANG.

Birth:
Prestegården

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer; studied some law (see notes).

Notes:

Bøye was a farmer at Stele. He was said to have studied law,but was not "examinatus" or "candidatus juris."See p. 543, Vang A.

Born and died in Stele 21/1 nerre.

Han var juristutdannet, men tok neppe eksamen. Han vant mange saker, arvet mye fra faren, men han skal ha vært meget gjerrig. De fleste sakene førte han mot Berge, selv om han vant, sa folk at hans jus var tvilsom. Han ble stevnet I 1750 av Trond Berge for hogg og slag, men i jula 1751 ble saken trukket fordi ingen av Tronds vitner våget å stille opp. I boken W.slekten står det at han var konst. sorenskriver i Valdres Toten og Hadeland, men det er neppe rett.

Det var presten Ove Steen som var en megtig prest og prost i Vang, og som eide mange gårder og drev mye med utlån av penger, som kjøpte Stele 21/- i 1695. Gården var da bispe- og krongods. Gården ligger lengst vest i Vangsoknet. Frøholm skriver : "den ligg på slakt hallande terrasseflater på nordsida av Bergsånæ, vell 500 meter vest for grannegarden Berge, 600-610 meter over havet og 135-145 meter over Vangsmjøsa. Tuna ligg no litt aust for midten av innmarka, men det meste av den gamle dyrka jorda ligg kring og aust for tunet. Bratte sk råningar ned mot Berge og i sør i sør, mot Gilen, der Bergsånæ renn djupt nede. Ein bekk renn midt gjennom innmark frå vest, og bekkedalen utvidar seg sterkt sør for Nigardstunet. Det er gjort mange fornfunn her, og mykje tyder på at garden var i bruk i heile øydetida frå 1350."

Ove Steen som kjøpte gården har nok aldri bodd her. Han bygslet den bort til forskjellige bønder inntil hans egne barn kunne overta. Sønnen Bøye Ovesen fikk overta Nedre Stele (Nigarden) i midten av 1720 årene.

OWB (Wangensteen-Sl?gten) skriver: Han (Bøye Ovesen) var Jurist og fik Gården Steile og mange Penge som Arv. Det har v?ret fortalt, at han var en påholden Mand, som havde mange Saksanl?g med Naboer på Berge, dels om Gr?nseskjel i Skogteige og Slåtteland i Udmarken og dels om Bergegårdenes F?rdselsvei over Steiles Indmark, og det var sagt at han vandt Sagerne, selv om de for hans Vedkommende var af tvilsom Art. Sikkert er det ialdfald at Berggårdene tabte sin Ferdselsvei over Steiles Indmark, medens Steile har sådan Vei over Berges Eiendomme.

Slikt noget ser lidt besynderlig ud og det er beklageligt, at dette Forhold har bevirket Misstemning mellem Opsidderne på Berge og Steile. Nogen har vel følt seg forurettet det t?nkes. Med hvem Bøye Wangensteen var gift, har jeg aldri rigti g fåtrede på. Man har gj?ttet, at hans Hustru var fra Lærdals Prestegård eller muligens fra Leikanger Prestegård i Sogn."(Vi vet nå at ingen av OWBs gjettinger var riktig. Kona til Bøye var fra Vang, se om henne).

OWB fortsette: "Bøye W er den 2den Stamfar til den vidt forgrenede Wangensteen slægt i Valdres, delte Gården mellem sine to sønner Ove og Lars. Ove fik Hovedsædet - det nuværende nedre Steile - og Lars fik den fraskilte Halvdel Øvre Steile. På de n Tid kom Steile ud af den akademiske Stand, og hvad værre er: - disse to Slægtsgrene har tildels spaltet sig i forskjellige Leire, haft hver sine Slægtstradisioner og som følge deraf ikke alltid ladet Blodets Bånd være sig en hellig Arv."

(BK "Gamalt fra Vang):"Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste sonaat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bondætt ha set t den fyrste plenta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye + Ambjørg Helgesdotter ELLINGBØ. Ambjørg (daughter of Helge Helgesson ELLINGBØE and Kjersti Trondsdotter KATTEVØL) was born in 1713 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1779 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Born in Ellingbø 33/1 Nigarden. Died in Stele 21/1 nerre.

Hun var den første bygdejenta som ble gift inn i Wangensteen-slekten. Dermed ble hun stammor til omtrent hele bygda. Bøye og Kjersti delte Steile mellom sønnene, Fra den tid ble det to grupper i familien som holdt på forskjellige tradisjoner og som ofte lå irettssak med hverandre.

(BK "Gamalt fra Vang): "Mannen henne Ambjørg, Bøye Ovesen Stele, va yngste son aat prest'n Wangensteen paa Stele, og hona vart daa den fyrste bygdagjenta, som vart inngjifta i den slekte her i Vang. Eit gjiftarmaal som fekk større innverkna paa befolkningen i desse bygdo enn noko anna ekteskap i dei tidsbølke me her ha før uss. Ner me kjenner te kor mange føremuna - lekemle og sjelele - som er gaat i arv i Wangensteen-slekten, so vil me hugse paa, at vaar eigen, trauste bond'tt ha sett de n fyrste planta inn i plantesenge paa Stele. Hona vart som ei stammor før slekt'n her i Vang, og namnet henne va Ambjørg Helgesdøtte Ellingbø."

Bøye Kattevøl, sier at hun var født i 1710, men bygdeboka til Frøholm sier 1713, det samme sier Tore Ey, men likevel er det nok mest sannsynlig at Bøye Kattevold har rett, for eldste sønnen hennes er født i 1828.

Bøye og Ambjørg hadde 11 barn, og som Bøye skulemeisteren har skrevet ovenfor, har etterkommerne til disse spredt seg ut over hele Vang og Slidre, men også over hele resten av Østlandet og Vestlandet. I Vang er det knapt noe menneske i dag som ik ke slekter fra disse, eller faren til Bøye, den legendariske presten Ove O Steen, som laget navnet Wangensteen.

Barna var: Ove (1728-1801) grb på Nedre Stele 21/1, Kirsti (1728-død liten), Helge i Kungslie, hans sønn Bøye ble gift til Berge og bragte navnet Wangensteen-Berge dit), Lars (1734-1782) fikk Øvre Stele 22/2, Trond (1735-1802) fikk Øvre Stele 21/5 , Kirsti (1740-1741), Kirsti (8.6.1741-8.4.1743), Ambjørg (våren 1744-1789) til nørre Bø 25/, Kirsti (1747-1810) til Nedre Kattevold, Margrete (1751-) og Marit (1754-).

Notes:

Birth:
Kattevold 44/1 Nigården

Died:
Kattevold 44/1 Nigården

Trond married Ragndi Andrisdatter TUNE in 1735. Ragndi (daughter of Andris Sjugurdson TUNE and Ingeborg Ivarsdatter TUNE) was born in 1714 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1742 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Tune 36/2 Nørre, Nordigården

Died:
Kvam 53/