Ann Jonsdatter KATTEVØL

Notes:

Birth:
Kattevold 44/1 Nigarden

Died:
Stele 21/1 Nerre

Ann married Bøye Ovesson WANGENSTEEN in 1780. Bøye (son of Ove Bøyesson WANGENSTEEN and Gjartrud Trondsdotter (KATTEVØL) KVAM) was born in 1757 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 15 Jun 1832 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Ingeleiv Bøyesdatter STELE was born in 1782; died in 1850.
2. Ove Bøyesen WANGENSTEEN was born in 1780 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 24 Dec 1859 in Vang i Valdres, Oppland, Norway.
3. Trond Bøyesson STELE was born in 1811.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer and Lensman (from 1743)

Notes:

See pages 762 and 763, Vang A.

He is Jon Endresen Kattevold, I89, in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var den siste av en lang rekke lensmenn på Kattevold, men ikke i ætta. Han var lensmann fra 1743 til 1760. Han bodde først på Stele som han drev sammen med svigerfaren. Han eide også både sørre og nørre Myhre. (BK "Gamalt frå Vang"):Jon Endreson budde lengje paa Stele, brukte ein taa garo der samen med værfaren sino. Sia fekk han farsgar'n sin paa Kattevøl." Frøholm skriver:"Han var først brukar på Stele fra 1733, så på Myre frå 1742. Då han litt seinare overtok garden her (Kattevold 44/), hadde han først Nørre Myre til underbruk ei tid til 1754, og deretter Sørre Myre ikr.1757-60 (og etter han arvingane til 1767). Han svara han koppskatt for seg, ein dreng og ei gjente med i alt 5 rd., men det men det vart sagt, med litt vanleg overdriving, at han var "gandske fattig" og at "lændsmandsombudet er ham mere til last end fordeel". Skiftet etter Jon vart avslutta først 8.2.1765, og med skiftebrev 11.10.1765 vart sonen Trond eigar av Nigarden." (BK "Gamalt fra Vang): skriver at de også hadde en sønn som het Mads og at han kom til Myre. Dette er feil. Den Mads J som kom til nørre Myre var fra Sørre Bøe. Han stammet også fra Colding/Kattevold slekten, men fra noen ledd tidligere.

Birth:
Kattevold 44/1 Nigarden

Died:
Kattevold 44/1 Nigarden

Jon married Ingeleiv Ingvaldsdotter STELE in 1733 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Ingeleiv (daughter of Ingvald Mortensson TYNJUM and Margrete Ovesdotter WANGENSTEEN) was born in 1718 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 22 Jun 1789 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

She is Ingeleiv Ingvaldsdatter Wangensteen, I1403, in Jim’s VS.

Jim’s notes:

(BK "Gamalt fra Vang):"Hona va go-døtte aat prosten Wangensteen. Mor henne eitte Margrethe og va eldste døtte aat prosten. Far henne Ingeleiv eitte Ingvald Mortensen Tynjum og va fraa Lærdal. Ho Ingeleiv hadde tvo fullbrør, Ingvald paa Bøflat o og Ove paa Øye, upp i Dale." Der tar Bøye Kattevold feil, Ingvald het egentlig Ingvard og var halvbroren hennes. Frøholm skriver: "Enka Ingeleiv dreiv garden oml 1760-65. 12.2.1765 vart ho stemd av Eirik A Egge for gjeld på 155 rd. på vegne av myndlingen Inger Embriksdotter på Belsheim, som mannen hennes Jon hadde ansvaret for, men det synte seg at Eirik hadde fått pengane og måtte gje henne 5 rd. i sakskostnad."

Birth:
Stele 21/2 Uppigarden

Died:
Kattevold 44/1 Nigarden

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer and Lensman (from 1712)

Notes:

Lensman from 1712

Other sources say born in 1675, died in 1745. Kleber’s genealogy page cites these dates and refers to him as Endre Ivarsson Ellingbø.

Endre married Gjertrud Trondsdatter KATTEVØLVang i Valdres, Oppland, Norway. Gjertrud (daughter of Trond Jonson KATTEVØL and Dorte Pedersdatter COLDING (AURDAL)) was born in 1688 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1745 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; was buried in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Kleber’s genealogy page refers to her as Gjartrud.

Notes:

from Tynjadn in Lærdal-

Ingvald married Margrete Ovesdotter WANGENSTEEN. Margrete (daughter of Ove Ovesson WANGENSTEEN and Kirsten Larsdotter RIIS) was born in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer

Notes:

See p. 567 Vang A.

Other sources give his farm name as Kattevol.

He is I501 in Jim’s Ellingboe tree. Jim’s notes: After marrying the widow of Andris Endreson Ellingbøe, he farmed Nigarden Ellingbøe from about 1670 to1700, then went to Berge when he married his second wife, Kari Trondsdotter Berge. For further information about his family at Berge, see Vang A, pp. 422-423.

Ivar married Ingrid Knutsdotter MYRE. Ingrid (daughter of Knut Aslaksson MYRE) was born in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1699 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

See p. 567 Vang A.

She is I503 in Jim’s Ellingboe tree. His notes on her there suggest that, “she may have been the daughter of Knut Aslaksson Myre and Kari Knutsdotter on Nørdre Myre (Ino, later 47/1), although she is not listed among their children as given on page 796 of Vang A.” If Jim’s speculation is correct, then we would have expected to see a Knut or a Kari among Ingrid’s children. However, that does not seem to be the case.

Birth:
Myre 47/1 Villand

Died:
Ellingbø 33/1 Nigarden

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer

Notes:

Lensman from 1685.

See Vang A, p. 761.

Trond married Dorte Pedersdatter COLDING (AURDAL). Dorte (daughter of Peder Pederson COLDING (AURDAL) and Dorte Knudsdatter) was born about 1650 in Aurdal i Valdres, Oppland, Norway; died in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Lived on Kattevold 44/1 Nigarden in Vang.

In his VS, Jim calls her Dorthe Pedersdatter Colding, I212.

Jim’s notes:

Hun var ung da hun giftet seg med den gamle presten Jørgen Greel, men fikk to døtre med ham. BK skriver at de bare hadde en datter (se under). Det er feil. Da han døde, fridde hun til Trond K.Hun er stammor til Kattevol-slekten i Vang. Hun hadde med seg en billedbibel til Kattevold fra presten Greel. Den er trykt i København i 1632, og Greel har skrevet noe utenpå som ikke kan leses, men hans underskrift er klar og under denne står henvist til salme 37, v 4-6

(BK "Gamalt fra Vang):"Daa fru Dorthe Greel fyrste gong kom te Vang, tok dei baatskjyss nor-aaver fraa Leirol.Dei maatte lande som snøggast neunde Kattevøl. Der sto Trond Kattevøl med ønnefølke sitt og slo, so gjekk han neaat te fremmedfølke. Daa frua steig or baate, snubla ho i ei grastubbe og datt i koll. Hona sa med det samma: " Det va daa merkele, skulle e få arvejord her?" Og sagne ha røynt se ; det va arvejord Coldingane va ute ette, kor dei for. Og sagne vart sannspådd: fru Dorthe vart gardkone på Kattevold 10 år ette." (BK "Gamalt fra Vang):skriver et annet sted: "Dorthe Pedersdøtte Colding (Aurdal) va gjift med hr. Jørgen Greel. som va prest i Vang fraa 1673-1682. Han va noko gammalvøren, daa han kom te Vang, og fru Dorthe vart tile ekje. Dei hadde berre ei døtte saman, Anne Jørgensdatter Greel. (Dette er altså feil, de hadde også Dorthe J Greel, anmrk.HB). Da prest'n dø i 1682 (han døde i 1685 HB), flytte enkefrua til Øvre Kattevold som far henne aatte.So vart ho kjend med Han Trond "Nigarde", som var baade lensmann og grb og ungkar. Ho fridde sjøl, sa dei, og gjifting vart det vonle. Dei fekk tvo døtta saman: Gjartrud og Kjersti. (Dette er også feil, Trond og Dorthe hadde også datteren Randi T Kattevold, HBs anmrk.) Her på Kattevøl fostra daa mor Dorthe upp desse tre gjæve døttadn sina, (det var altså fire), som ikkje heldt se før goa, og heldan ikkje vart forsmaade ta gjildaste bondeguto i bygd'n". Det må ha vært et sterkt beite i Bø-Kattevølsgardo på den tiden, med disse Coldingungene og Coldingungene i Bøagrenda.

Died:
Kattevold 44/1 Nigarden

Notes:

from Tynjadn in Lærdal

Other Events and Attributes:

• Occupation: Pastor in Vang and "Provst" over Valdres and Hallingdal

Notes:

Other sources say born ca 1650 in Fredrikstad, Østfold., and died in Prestegården i Vang 32/1 in Mar 1714.

Bought all of Stele 1695, but probably did not live there. He was from Fredrikstad. Served as "feltprest" in"Gyldenløvefeiden" and was personal chaplain to Jørgen Jacobsen Greel from 1682, before he was made sokne priest in 1685. Seep. 543, Vang A. He changed his name to Wangensteen in honor of the town Vang. In family tradition it is said that he served as a chaplain inthe army, was captured by pirates and brought to Algiers, Africa. He was supposed to have escaped by the aid of a charming young maiden.

Stamfar til Wangensteenslekten
Han fikk igjen satt St Thomaskirken i stand, noe pastor Bahr hadde gjort før.
Da Ove Steen kom til Vang, var kirken tilholdssted for røvere. Etter hans tid
ble det holdt gudstjenester der hver 2. juli. Ove og Kirsti hadde åtte barn,
Alle guttene fikk utdanning. To ble prester, to fikk opplæring i jus og en
gikk inn i det militæret.

Ove Steen ble student ved Fredrikstad skole 13.7.1668. Han var med i krigen i Algeri som feltprest og lege, ble tatt til fange av araberne, men klarte å rømme sammen med en vakker haremskvinne. Denne flukten skulle ha v\'e6rt nokså dramatisk, men han ville selv ikke snakke om dette.

Han giftet seg 1.6.1682 på Riis hovedgård, og fikk samme år kgl-bestaltning som personellkapellan hos sokneprest Greel i Vang 21.3.1682. Da Jørgen Greel død 3 år etter (i 1685), ble Ove Steen sokneprest etter ham.

Frøholm skriver: "Han var flink til å passe innkommene og vart velhalden. Kjøpte heile Stele, som sida har vore i ?tta, Nigarden til 1933, Uppigarden framleis. ?tta hans har spreidd seg over heile Vang og Lærdal, og Ove-namnet har vore utbreid d i Vang sidan hans tid."

Han kjøpte og bygslet bort flere gårder og drev mye med utlån av penger, men ble aldri en så stor godeier som pesten Colding i Aurdal. Han må nok også ha v\'e6rt opptatt av å skaffe seg økte kunnskaper, for han tok magistergraden 19.5 1700 og døde på prestegården i Vang sist i mars 1714. Han ble stamfar til en stor familie i Vang, Lærdal, Aurdal og Rakkestad. I følge noen personalhistoriske oversikter skal hans sønn Jens Wangensteen ha sagt at slektsnavnet skulle ha vært HVIID, men dette er ikke bekreftet noe annet sted. Ikke engang i Københavns universitets matrikkel, som ellers har med alt. Der stå r det bare at han er student, hjemmehørende i Fredrikstad, men Oves mor kom fra slekten Hviid. Ove er altså IKKE fra Danmark.

Se (D=N) Personalhistorisk Tidsskrift V 4 s,37 flg. (5Rog 4B) og Otto Hjort: "En norsk familie" Kristiania 1912. Det er meget mulig at han var i slekt med Thue Ovesen som i 1612 ble student fra Lund i Skåne og som var sogneprest i Vang fra 1642-16 72, da han overlot kallet til sin svigersønn Jørgen Greel. Navnet Ove var meget sjeldent på den tiden, slik at det er usannsynlig at to prester med samme navnet følger etter hverandre på samme sted uten at det er et slektskap mellom dem.

Se
Personalhistorisk tidsskrift III s 30 og 258
(OWB Wangensteenslekten skriver): Han var feltprest under den såkaldte Gyldenløve-Feide, men blev fangen af Sjørøvere og bortført til Afrika (Algeri), men rømte derfra med Hjælp af en bedårende skjøn Kvinde, som fik navnet "Vagten". Når han en sje lden gang omtalte Danmark og sit Fangenskab, da sagde han: "Alt er smått i Norge, men det er alligevel bedre at have en Bid Brød i Fred end at være Fange i Afrika. Min Flugt var i længre Tid forberedt og jeg og min Medfange lå et Døgn skjult i en Linag er og ventede på Anledning til useet at komme afsted.

Han blev prest i Vang i 1662 og sener Provst i Valdres og Hallingdal. Han var en myndig Herremand, som bl.a viste sin Overlegenhed ved ikke at s\'e6tte Messe i Vangs Kirke førend Bygdens rigeste Mand, Jøger Remme, og hans Hustru havde indtaget sine Pladse. For den imødekommenhed havde Jøger Remme bestemt at af hans Dødsbo skulde Presten tildeles 2 Voxlys og 30 riksdaler.

Begge de nuværende Steilegårde var på den Tid en Gård og lå som bygselsgods under dansk-norsk Stats Styre. Prost Wangensteen kjøbte denne gård til odel og eie og boede der til sin Død. Ifølge ældre Opgivender stod Vangs Kirke på de Tider på Berge . - ikke på Bø, som enkelte har ment. Min Far Bøye Ovesen, omtalte at i hans Smågutdage - Begyndelsen av det forrige Århundre - vistes tydelig Spor af Kirkens Grunndmur og Gravssteder på Bergebakkens høieste Punkt. Stedet kaldes også Kirkebakken endu . Tostore Stene som havde været trappestene til Indgangen var lagt som Kjældergulv i en Bygning på Berge. " Om grunnen til flyttingen: " To rike og mektige Brødre havde hver sin Gård på Berge, og da den ene var barnløs, medens den andre havde et Bar n der kunde blive Arving til begge Gårdene, blev den barnløse Mand misundelig, lokked Barnet --- ind i Kirkesvalen og stak det ihjel. For at skjule sin Udåd, ville Morderen gjemme Barneliget på Kirkens Loft, men faldt derunder ned fra en Stige og slo sig ih jel på Stedet. Senere have det spøgt og været urolig i Kirken, og angivelig derfor fandt Flyttingen Sted."

Ove og Kirsti hadde 8 barn:

1. LARS (1683-1724) var først kapellan hos faren, men ble siden sokneprest i Oddenes. Han skrev seg også for Laurentius. Han var gift med prestedatteren Kristine Hansdtr Leyrdal fra Lærdal. Søsteren til Lars giftet seg med broren hennes.
2. OVE (1685?-1722) var personellkappelan i Ål, senere ble han sokneprest i Rakkestad.
3. JENS (omkr 1688-) var prokurator i Høland og Skedsmo. Sønnene hans; Ove og Hans ble begge prokuratorer og senere futer.
4. JØRGEN (omkr 1693-1747) var kapteinvaktmester på Fredriksten fra 1740. Sønnen Ove Andreas Wangensteen var artillerikaptein og lagde kart over Norge omkring 1760.
5. JACOB (omkring 1695-) var fenrik ved det Vikke kompani i Sogn fra 1729 til 1753. Han skal også ha v\'e6rt forfatter, men hva han har skrevet vet jeg ikke.
6. BØYE (1705 -1755) studerte juss, men det er tvilsom om han tok noen eksamen. han er den eneste av sønnene som ble i Vang og som ble gårdbruker. Han overtok Nedre Stele 21/1 fra moren i midten av 1720 årene.
7. MARGRETE (omkring 1690-) Hun giftet seg med Ingvald Mortensen fra Tynjum i Lærdal. De overtok øvre Steile omkring 1718 og tok vare på moren, som da var blitt enke og følte seg skrøpelig og de to yngste barna hennes; Bøye og Maren.
8. MAREN (etter 1705-) hun giftet seg med sokneprest Jonas Hansson Leyrdal i Lærdal. Broren hennes, Lars (Laurentius) var gift med søsteren hans. Presten Jonas Leyrdal var nok som andre prester på den tiden, mest opptatt av jordisk gods, for ha n ble den største jordeierne i Lærdal.

Det er fra Margrete Bøye og Maren den store Wangensteen -ætten i Valdres og Lærdal kommer fra. I 900 årsskriftet for Valdres står det at han er født i 1654 Scan inn om prestegården under ham fra Frøholm.

Ove married Kirsten Larsdotter RIIS on 1 Jun 1682 in Ris Hovdgård, Oslo, Norway. Kirsten (daughter of Lars RIIS) was born in 1661 in Norway; died in 1732 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; was buried in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Born in Ris hovedgård, Oslo. Died in Prestegården 18/1, Lærdal.

Hun ble døpt 13.9 1661, da fikk hun en dåpsgave av dronningen. Da mannen Ove Ovesen Steen døde drev hun Stele i noen få år, før hun lot sønnen Bøye få Nigarden 22/1 og ble selv boende på Øvre Stele, hvor hun i oktober 1718 ga seg "inn til forsytin g" hos svigersønnen Ingvald Mortensen Tynjum fra Lærdal. Hun ble senere også tilkjent 1/3 av sørre Kvam som enkesete etter soknepresten.