Berit Andersdatter ELLINGBÖ

Other Events and Attributes:

• MN Death Cert Checked: Y
• Minnesota Death Certificate: 1979-MN-028384
• Baptism: 14 Apr 1895, Vang i Valdres, Oppland, Norway

Notes:

As Berit Andersdatter Ellingbø, she is living with her parents and siblings in the 1910 Norwegian census.

She arrived in New York on April 3, 1915, aboard the S.S. Kristianiafjord which had departed Bergen on March 25th. Berit was single, age 20, occupation domestic. She gave her father Anders T. Ellingbö of Vang, Valders, as her nearest relative in the country she had come from. She was traveling with her cousin Marit (10705).

In the 1916 Minneapolis city directory, she is probably the Bertha Ellingboe, seamstress, boarding at 4341 Nokomis Avenue.

She may be the Bertha Elingbow, a helper/laundress at Sheltering Arms, in the 1917 and 1918 Minneapolis city directories. There are no other Bertha Ellingboe variants in those two city directories.

In the 1918 Alien Registration, she was Bertha Ellingbo, age 23, of Minneapolis.

In the 1919 city directory, she is probably the Bertha Ellingbo who is a machine operator for Brown Brothers Mercantile Co. She boarded at 3500 16th Avenue S.

She is the Bertha Ellingbo, “sister-in-law”, living with the Mary and Conrad Hanson family in Minneapolis in the 1920 census. (Also see 6236.) She is a tailoress and came to the U.S. in 1915.

She died as Bertha E. Hanson, wife of Henry A. The informant for her death certificate was Burton Hanson. Her parents were Anders Ellingboe and Ingeborg Qvale. This is a different father than the Ole Ellingboe who Burton Hanson said was his mother’s father. Bertha was a seamstress engaged in the tailoring business. She died from a stroke. Her usual residence was 3414 Minnehaha Avenue.

Jim’s site’s Valdres Slekt does not include Berit in the children of Anders and Ingeborg. Nor does the bygdebok.

Buried:
Section C-15, Site 11053

Berit married Henry A HANSON on 3 Apr 1920 in Hennepin County, Minnesota. Henry (son of Hans Andreas HALSEIDE and Anna Serine Pedersdatter) was born on 14 Jul 1891 in Haugesund, Rogaland, Norway; died on 1 Sep 1953 in Hennepin County, Minnesota; was buried on 3 Sep 1953 in Fort Snelling National Cemetery, Minneapolis, Hennepin County, Minnesota. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Vang A, p. 748.

Born 34/1 Skøre, resided 43/2 Njuko.

In the 1900 Norwegian census, he and his family were living on the Søndrold (Nybygger) farm “uden jord Anders Ellingboe” in Vang. Daughter Mary was not listed with the family in the 1900 census.

In the 1910 Norwegian census, as Anders Tollefsen Ellingbø, he and his wife and Ole, Berit, and Tollef owned an Øvrebø (Njuko) farm in Vang. Anders’s occupation is shown as “Gaardbr. selveier, veivogter ved offentlig vei.” (Road maintenance man.)

Died:
resided on Njuko

Anders married Ingeborg Olsdatter QVALE on 26 Jun 1883 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Ingeborg (daughter of Ole Olsen KVÅLE and Inglev Larsdatter WANGENSTEEN) was born on 15 Jan 1861 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 18 Mar 1937 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

The bygdebok calls her Ingeborg Olsdotter Øvre Kvåle.

Birth:
Find A Grave says 12 Jan 1831

Died:
Find A Grave says 10 Feb 1937

Other Events and Attributes:

• Baptism: 13 Jun 1821, Vang i Valdres, Oppland, Norway

Notes:

One of Ove Ovesen’s godparents (baptismal sponsors).

Son Ole Tollefson (and succeeding lineage) per Brad Ellingboe.

In the 1865 census, Tollev Olsson owns the Ellingbø søndre farm #21 in Hoved subparish, Vang. The farm has 1 horse, 8 cattle, 10 sheep, 1 pig, 4 barleys and 2 potatoes. The household consists of 11 people: Tollev, 43, his wife Marit Jogersdatter, 40, their sons Ole, 19, Christoffer, 16, Helge, 10, Andris, 8, and Gudbrand, 1, and their daughters Berit, 13, and Marit, 4. Also on the farm were two farmhand/servants: Agot Iversdatter, 65, and Knud Iversson, 45.

In the 1886 land register, he is the owner of Skaare on Ellingbø sondre (34-1, old 10-21).

Birth:
as Tollev Olsen Ellingböe in the Vang church book, of Skøre

Tollef married Marit Jøgersdatter QUAM on 20 Jun 1843 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Marit (daughter of Jøger Andersen KVAM and Berit Gulliksdatter BERGE) was born in 1826 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1898 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Born nørre Kvam. Gardkjerring på Skøre.

She was one of the baptismal sponsors for Ole Ellingboe (#3235).

Notes:

His birth record just says that his father was Ole Qvam.

He is I2274 in Jim’s VS.

In the 1865 census he was the Gaardbruger og Selveier of Kvale 28 in Vang.

Ole + Inglev Larsdatter WANGENSTEEN. Inglev (daughter of Lars Nilsson STELE WANGENSTEEN and Maren Jonsdatter KVAM) was born about 1825 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Stele 21/2 Uppigarden

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmed Ellingbø 34/1 ca. 1815-1843

Notes:

Vang A, p. 594.

Gardbruker på Skøre.

Died:
Brad has Ole’s death as 5 Nov 1865

Ola married Ågot Helgesdotter ELLINGBØE in 1813 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Ågot (daughter of Helge Helgesson ELLINGBØE and Rangdi Gudbrandsdotter NØRSVIN) was born in 1789 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1838 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Housekeeper

Notes:

Vang A, p. 585. Vang A, p. 594.

Born on nordigarde Ellingbø.

Called Agathe in the 1801 census.

Notes:

Of nørre Kvam.

Jøger married Berit Gulliksdatter BERGE on 2 Jul 1821 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Berit (daughter of Gullik Olsen LEINE and Marit Arnfinnsdatter BERGE) was born in 1798 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1880. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Berge 22/4

Notes:

He is Ola Olsen (Qvale) KVAM, I2236, in Jim’s VS.

Jim’s extensive notes:

Han satt på Stortinget fra 1821-24. Da han kom tilbake fra Stortinget gikk han av som lensmann. Han overtok lensmannsembetet etter Ola Edsvold. Først var han kontorist hos Edsvold. Det ble sagt at han var synsk og kunne følge med på hva de drev med på gårdene, mens han satt på Stortinget. Mange sa han hadde svarte -boka og kunne bruke den når det var behov for det. Sannheten er vel at han brukte mye tid på å snakke med folk fra Vang som var innom Kristiania.

Han var også forlikskommissær. Det er sagt at han er en av de beste mennene som har kommet fra Vang. Han kjøpte Kvåle 38/1 i 1811 for 4000 spd. Han var meget velstående, og da Andris Olsen i Uppigarden 38/3 ikke klarte å betale gjelda, kjøpte Ola Kvam også 38/3 i 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) mente det var merkelig at bare lensmann Qvam ga bud (TVHI) s 73, og Qvam torde heller ikke høste gården det første året, slik at avlingen ble liggende. I noen år ble 38/1 og 38/3 (uppigarden) brukt som en gård, men da Ola Qvam døde i 1832, ble gårdene delt mellom sønnene Ola og Ove Vilhjøm igjen.

De hadde også datteren Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) som ble gift til Mo i VS

Ove B Stele (Wangensteen) skriver om ham: Ole Olsen Qvam. Han var født på gården Leirhol 1778 (døpt 27 decbr.) av forældrene Ole Kristofersen og Berit Torstensdater. Hans far, Ole Kristofersen Leirhol hadde været gift to gange. Med sin første hustru hadde han 3 sønner: Ole, Anders og Tosten samt dattere n Anne. Ole Kristofersen døde i 1793. Det blev efter ham et meget vidtløftig skifte, som varte fra 1793-1797, i hvilken tid flere underrets og overretsdomme blev avsagt mellem enken og stedsønnen. Enken blev dømt til at ophøre med gaardens bru k og overlate arvetomten til stedsønnen, som den rette oldels- og åsædesberettigede. Enden blev at hun fik sin betydelige arv optællet - blev gift med gårdbruker John Kvam og flyttet dit med sine barn. Hennes søn Ole, var da i 14 års-alderen. Ha n blev kontorist hos Eidsvold og efter dennes død i 1809 blev han lensmand i Vang. Han blev også stortingsmand i 1821, 1822 og 1824. Medlem av riksretten mot Wedel Jarlsberg, men blev utskutt av riksretten mot Fasting. Til litt forstårelse av datidens forhold, skal her gjengives en diætregning, der er sævlydende: „For at bli lensmand og stortingsmand Qvam communisert meddeles fogderiets tjenstligst herved at med kgl. finans- handels- og tolddepartement skrivelse av 12. febr. har man mottat lensmand O. Qvams regning med dertil hørende bilag over hans tilkom mende i anledning av hans møte som repræsentant ved sidstavholdene storting og medlem av riksretten. Regningen er saalydende: a) For diæt til ham selv fra 20 januar 1821 til 24 juni 1822 som er 521 dage à 2 spd. Er 1032 spd. herfra avkortet for 2 dage 4 spd. Igjen 1038 spd. b) For underholdning til en leietjener i den tid stortinget varte og likeså underholdning til en tjener i den tid riksretten varte, samt godtgjørelse for veitur, skuds- godtgjørelse og medikamenter til en læge, tilsammen 422 spd. Alt i alt 1460 spd. Lensmand O. Qvam blev gift med Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - en ætlihg av Wangenstenslegten på Steile - kjøpte gården. Kvale og bodde dersteds med sin familie 3 sønner og 2 døtre. Imidlertid var eieren av øvre Kvale - Uppågar'n kaldet- - kommen i stor gjæld til lensmand Qvam samt til en låndeindretning i Kristiania, og følgen blev tilslut den, at „Uppågar'n" blev drevet til auktion inde i hovedstaden og Qvam var den enest e som „gjorde bud" og fik tilslaget. Tilslaget måtte allikevel være „noget løst" for lensmanden turde det første år ikke avhøste gårdens avling, der med rub og stub blev liggende under sneen den ganske vinter. Lensmand O. Qvams ældste søn, Ole, fik farsgården som arv, blev gift med lensmand Lars Wangenstens yngste datter Ingelef, som bragte en medgift på 1500 spd. (6000 kr.) i den tid en meget stor formue. Tiltrods for disse to sammenblandede rikdomme, blev det dog tilsidst temmelig småt med hensyn til Ole og Ingelev Kvales økonomi. Det var ligesom alt de hadde under hænder, gik som „dug for sol". Den næstældste søn, Ove, fik „Uppågar'n" og blev gift m4d en av bygdens fornemste jenter - fra Remme. Den yngste søn, Vilhelm, blev svært „gla i et glas" og forødte på kort tid sin betydelige arv og stod tilslut som veitegraver og daglønner på sin fars gods. Blandt andre merker, som lensmand Qvam eferlot sig, er utbytning av bjørkeskogen på H e l l e s t r a n d . Skogen dersteds var brukt som fælleseie, men blev i lensmand Qvams tid delt mellem lodeierne således, at mitre Kvale - lensmandsgårde n - fik en uforholdsmæssig stor andel. Og det er sagt, at det ikke var så greit at motsætte sig lendsmandens intersser i den gode gamle tid. - Men med hensyn til slike „job" som det hernævnte, var lensmand Qvam ikke alene om at gjennemføre, Lensmand Lars Wangensten fik skogen i den nordlige del av S k a k e d a l e n utbyttet på lignende måte, idet øvre Steile - lensmandsgården - fi k nærsagt alt, nedre Steile fik noget litet og Bergegårdene fik nær sagt ingenting. Ole Qvam døde 25. november 1832.-

As translated by Google:

He sat in the Storting from 1821-24. When he returned from the Storting, he resigned as sheriff. He took over the post of sheriff after Ola Edsvold. At first he was a clerk at Edsvold. It was said that he was psychic and could follow what they were doing on the farms, while he sat in Parliament. Many said he had the black book and could use it when needed. The truth is that he spent a lot of time talking to people from Vang who visited Kristiania.

He was also a Conciliation Commissioner. It is said that he is one of the best men to come from Vang. He bought Kvåle 38/1 in 1811 for 4,000 spd. He was very wealthy, and when Andris Olsen in Uppigarden 38/3 was unable to pay the debt, Ola Kvam also bought 38/3 in 1825 for 800 SPD. Ove B Wangensteen (Stele) thought it was strange that only Sheriff Qvam made a bid (TVHI) p 73, and Qvam did not dare to harvest the farm in the first year either, so that the crop was left lying around. For a few years, 38/1 and 38/3 (the upper garden) were used as a farm, but when Ola Qvam died in 1832, the farms were divided between the sons Ola and Ove Vilhjøm again.

They also had a daughter Maren (Qvåle) Kvåle (1813- ) who was married to Mo in VS

Ove B Stele (Wangensteen) writes about him: Ole Olsen Qvam. He was born on the Leirhol farm in 1778 (baptised 27 December) to parents Ole Kristofersen and Berit Torstensdater. His father, Ole Kristofersen Leirhol, had been married twice. With his first wife, he had 3 sons: Ole, Anders and Tosten and daughters Anne. Ole Kristofersen died in 1793. After him, there was a very far-reaching shift, which lasted from 1793-1797, during which time several lower court and upper court judgments were handed down between the widow and the stepson. The widow was sentenced to cease the use of the farm and leave the inheritance to the stepson, as the rightful heir and heir. The end result was that she had her considerable inheritance counted - married farmer John Kvam and moved there with her children. Her son Ole was then 14 years old. He became a clerk at Eidsvold and after his death in 1809 he became sheriff in Vang. He also became a Member of Parliament in 1821, 1822 and 1824. Member of the impeachment trial against Wedel Jarlsberg, but was postponed by the impeachment trial against Fasting. For a little understanding of the conditions at the time, a diet account will be reproduced here, which reads as follows: "In order to become sheriff and member of the Storting Qvam communisert, the bailiff's official is hereby notified that with the Royal Ministry of Finance, Trade and Customs' letter of 12 Feb. has one received Sheriff O. Qvam's bill with the accompanying vouchers for his accruals on the occasion of his meeting as a representative at the last session of the Storting and a member of the Supreme Court. The bill is as follows: a) For diet for himself from 20 January 1821 to 24 June 1822, which is 521 days at 2 spd. Is 1032 spd. from here truncated for 2 days 4 spd. Again 1038 spd. b) For entertainment for a hired servant during the time the Storting lasted and likewise entertainment for a servant during the time the impeachment lasted, as well as allowance for travel, shot allowance and medication for a doctor, a total of 422 spd. All in all 1460 spd. Lensmand O. Qvam was married to Gjertrud Vilhelmsdatter Baggethun, - a descendant of Wangenstenslegten on Steile - bought the farm. Kvale and lived there with his family 3 sons and 2 daughters. However, the owner of upper Kvale - Uppågar'n kalvet- - was heavily in debt to sheriff Qvam as well as to a loan institution in Kristiania, and the result was that "Uppågar'n" was auctioned inside the capital and Qvam was the only e who "made a bid" and got the contract. The grant had to be "somewhat loose" because the first year the sheriff did not dare to harvest the farm's crop, which with stubble and stubble remained under the snow during the winter. Sheriff O. Qvam's eldest son, Ole, inherited his father's farm, married the Lars Wangensten's youngest daughter Ingelef, who brought a dowry of 1,500 spd (NOK 6,000) at the time, a very large fortune. Despite these two combined riches, in the end, however, it was rather small with regard to Ole and Ingelev Kvale's finances. was like everything they had under their hands, went as "good for the sun". The second-oldest son, Ove, got the "Uppågar'n" and was married to one of the village's most distinguished girls - from Remme. The youngest son, Vilhelm, became very "glazed in a glass" and in a short time destroyed his considerable inheritance and ended up as a wheat digger and daily wage earner on his father's estate. Among other measures, which Sheriff Qvam mentioned, is exploitation of the birch forest on Hellestrand . The forest there was used as common property, but in Sheriff Qvam's time was divided between the landowners in such a way that Mitre Kvale - sheriff's farm - got a disproportionately large share. And it has been said that it was not so good to oppose the interests of the countryman in the good old days. - But with regard to such "jobs" as the one mentioned above, sheriff Qvam was not alone in carrying out, sheriff Lars Wangensten got the forest in the northern part of the Skakedalen exploited in a similar way, as the upper Steile - the sheriff's farm - got almost everything, Lower Steile got little and Bergegårdene almost nothing. Ole Qvam died on 25 November 1832.-

Birth:
Leirol 62/2 Sygården

Ole married Gjertrud Vilhjølmsdatter BAGGETUN on 15 Jun 1809 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Gjertrud (daughter of Vilhjølm Vilhjølmsen BAGGETUN and Maren Ovesdatter STEILE) was born on 17 Oct 1790 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died on 12 May 1830 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

One of the reputable trees on Ancestry says that Gjertrud had no childen with her 2nd husband, Ole Olsen Lerohl and that her children came with her 1st husband, Ole Knudsen Kvam, born in Lesja in Gudbrandsdal. This appears to be incorrect.

Birth:
dwfrench1

Died:
dwfrench1

Notes:

Married:
the groom is just listed as lensmand Ole Qvam

Other Events and Attributes:

• Occupation: Farmer and Lensman (1831-1872) in Vang

Notes:

First wife was Maren Jonsdotter Kvam. Second wife was Anne Torkjelssdotter Hemsing from Syndrol.

He is I107 in Jim’s VS.

Jim’s notes:

Han var først på Stele 21/1. Det henger et maleri av han og kona hans på Beitostølen høyfjellshotell. Han giftet seg til Kvam og flyttet dit. Lensmannskontoret på Stele var en peisestue som nå er sel på heimstølen til Stele 21/1.

Han var en høy og rank mann med langt hår som hang i krøller ned over skuldrene. Han hadde stort rødlig skjegg. Han ble meget velstående i sin lensmannsperiode og var en meget aktet lensmann. Bunadtøyet i Valdres herrebunad er etter ham. OWB (Wang ensteen-Slægten) skriver om han: "Han var en Tid Gårdbruker på Steile og blev Lendsmann i Vang 1821. Hans Kontorbygning på Steile var ikke som Lendsmandsbygninger nutildags, men kund en liden Peisestue, der den Dag i Dag benyttes som et efter nuv ærende Forhold lidet og uanseligt Seterhus på Steiles Hjemseter. Det var først av ikke rart bevendt med Hans Kundskaber, men Hodet var lyst - Han var af sin Samtid holdt for en Begavelse av Rang - og det blev ikke længe, får han var Stillingen fu ldt voksen. Og det er fortalt af ham selv, at han skrev sin ansøgning om Lendsmannsbestillingen på Fjøstrevet, fordi han vilde være uset og ikke lade sig mærke med, at han , unge Mand, optrådte som Lendsmandsaspirant, overfor sin Forgjenger, Lends mand og Stortingsmand Ole Qvam, der efter sigende havde gjort Lendsmandsstillingen ledig mod at lade sig betale 100 Spd. Og så fik den smarte Lendsmand Qvam smukt finde seg i, at han aldrig fik Lendsmandsstillingen igjen, for det viste sig me r og mer, at det lyst Hode på Wangensteen greiede Stillingen udmærket godt.

Lendsmand Wangensteen var en stærkbygged Mand, nærved 3 Alen høi og rank som Gran. Ansigtet var vakkert, Næsen dog lidt fladtrygt, Munden var velformet, og Håret, som han bar tredelt, i smagfulde krøllede Lokker langt ned på Skuldrene og det rødgu le Skjæg bredte sig som et Skjold over hele Brystet. Stemmen var sterk og klangfuld, så når han f.Ex. læste Bekjentgjørelser fra Kirkebakken, var det en Nydelse at høre ham såvel på kort som længer Afstand. Hans Optræden var udsøgt høflig såvel ov erfor høi som lav, og når han talte med sine Overordnede skede det altid på stående Fod. Men når så Vedkommende syntes det blev for meget av dette "på stående Fod" saa brugte de at sige: Værsgo, sit ned Lendsmann, sit neden ned". Nokså beskeden t pleide han da at svare; "Tak, Tak, Tusind Tak".

Lars Wangensteen blev en rig Mand i de 50 år han var Lendsmand. Det antages at han var Eier av 10 til 15 Tusind Spd. og et Par Gårde; Kvam og Stele. Hans Døtre kom til de største Gårde i Vang og Slidre og for Sønnernes Vedkommende lagde det sig sl ig, at "nogen kom ud" og de ind. Alligevel ser det ikke ud til at den Lennsmands Rigdom og Magtfylde har havt stor Tilvækst hos alle hans Efterkommere. Tvertimod! Lendsmand Wangensteen var gift 2 Gange, første Gang med Maren Johnsdatter, med hvilken han fik Gården Kvam i Medgift. I dette ægteskab - den andet var barnløst - var 7 Barn."

Ove B Stele (Wangensteen) skriver dette om ham i en oversikt over lensmann i Valdres historielags tidsskrift: "Lars Nilsen Wangensteen Han var en tid gårdbruker på Steile og blev lendsmand i 1830. Hans kontorbygning på Steile var en liten peisestue, der den dag i dag benyttes som et efter nutidens forhold litet og uanseelig sæterhus på Steiles hjemsæter. Det var fra først av småt bevendt med hans kundskaper, men hodet var lyst og det blev ikke længe, førend han var stillingen fuldt voksen. Det er fortalt av ham selv, at han skrev sin ansøkning om lendsmandsbestillingen på fjøstrævet, fordi han vil de være uset og ikke la sig merke med, at han, unge mand, optrådte som lensmandsansøker overfor sin forgjænger lensmand og stortingsmand Ole Qvam på Kvale, der efter sigende hadde gjort lensmandsbestillingen ledig mot at la sig betale 100 spd . Og så fik den smarte lensmand Qvam smukt finde sig i, at han aldrig fik lensmandsstillingen igjen, for det viste sig mer og mer at de lyse hode på Lars Wangensteen greide stillingen noksaa godt.

Lensmand Wangensteen blev en rik mand i de ca. 50 år som han var lensmand i Vang. For i hans tid vokste retshandlinger op som paddehatter i en høstnat. Og det har bl. a. været sagt at anmeldelser, stevninger, forhør og domme i anledning brændevins loven av 1848 økede lensmandens indtægter. Ved sådanne anledninger brukte lensmanden at si: "Gudske lov for lov og ret". Men "Klokkarguten" - søn til klokker Tostensen på søndre Bø - som var mer "fremtalende" end mange andre mennesker sa: "Du tal a so ein man, men peika so ein skjelm".

I det samme fik lensmanden øie på han Trond i Brudgomshouge og sa: Dæ æ formykji me de Trond! Du ha sagt at Fan skulde ta me o fautn o skrivar'n o prukeraterad'n". Men han Trond påstod at det hadde han ikke sagt - han hadde ikke sagt at Fan skuld e ta dem alle på en gang, men så litt og litt omsenn.

Men lensmanden var nok ikke så lei som noen ville ha det til. Jeg mindes godt at ha set et brev fra lensmanden til en god ven og fordums nabo. Brevet lyder bl. a. slik: Det har kommet mig for øre at du min gode ven B. har brændt brændevin ulovlig; men det tror jeg ikke". Dermed var den sak klappet og klar.

Lars Wangensteen var født 1791 og døde 1872."

Lars married Maren Jonsdatter KVAM in 1818 in Vang i Valdres, Oppland, Norway. Maren (daughter of Jon Ovesen KVAM and Berit Torsteinsdatter SKJEL) was born in 1799 in Vang i Valdres, Oppland, Norway; died in 1841. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Kvam 53/